Forsiden
Militæranlegg og lokalsamfunn i Målselv - Ronald_Nygård
- Skrevet av Super User
Vi mottok dette interessante dokumentet, og har lagt det inn i samlingen med pdf-filer.
Jeg fikk tak i et eksemplar av en interessant hovedoppgave jeg har etterlyst.
Grafisk hos garnisonssjefen har hjulpet meg med å kopiere og lagre den elektronisk.
Vedlagt oversendes oppgaven. Målselv Historielag, kanskje dere legger den inn i deres elektroniske bibliotek?
Stig Magne Hagen
Bygdebokkomiteen Målselv kommune
Kjøretøy med W-, X-, og Y- registrering, 1914 - 1947
- Skrevet av Super User
Vi har mottatt en oppdatert liste over eier av kjøretøy og registreringsnummer fra Asbjørn Johannessen. Den ligger nå i dokumentarkivet her på nettsiden vår. Det er mange som har brukt den gamle lista så det er med stor glede vi her bringer en oppdatert versjon fra Asbjørn! Han skriver selv:
Dette er en søkbar versjon av W- X- Y- registreringsnummeroppføringer på kjøretøy, nedtegnet fra alle kjente bokkilder. Bokkilder: KNA—bøkene, «Norges Bilbok», «Bilboken for Norge» og "Hvem Eier Bilen?» årene 1916, 22, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 35, 37, 38, 39 og 1947.
Noen enkeltkjøretøy er tatt med i tillegg. 1947-boka antas å være den siste som inneholder registreringsnummer på kjøretøy i Nord-Norge. Bøkene: Nedtegning av årsmodell på kjøretøy er mangelvare, og motorsykler kom ikke med før godt ut på 30—tallet. Motorsykler ble i 1947 både listet med kode "M" og "S" ("Motorcykel"/ "Motorsykkel" og "Sykkel"). Fra 1949-1958 var det forbudt å lage bøker med registreringsnummer i Norge (kilde: boka «Personbilen 1959 Oslo»).
Feil i originale bøker er hovedsakelig ikke rettet, men noen ganger kommentert. Feil ved digitalisering og andre leif kan forekomme. Digitalisering: Håvard Kvernelv og Asbjørn Johannessen (ansv. registrator og tastebehandler).
Takk til Stein Tranvik, Bjørn Korneliussen, Øystein Asphjell og Målselv Historielag/Kristian Moldenæs. Og alle andre som har holdt tastebehandler gående. Tilbakemeldinger og tilleggsinformasjon kan meldes her: WXY at pelementmaker dot no (AJ oktober 2025)
Tastebehandler: Asbjørn Johannessen.
Kulturverndagene 2025 - «HJEM – Utvikling, utvandring, utveksling».
- Skrevet av Super User
Tema for Kulturverndagene 2025 var «HJEM – Utvikling, utvandring, utveksling». Utfordringen var refleksjon rundt hva det vil si å være hjemme. «HJEM» kan brukes til å utforske hvordan bygninger, håndverk, tradisjoner og natur former identitet og tilhørighet.
Målselv historielag feiret også i år egen kulturarv gjennom guidet busstur.
Tema: Spor etter tidlig bosetting – Bygninger, håndverk og tradisjoner
Vår lokale tradisjonshåndverker Roald Renmælmo sammen med tidligere seniorrådgiver ved Midt-Troms museum Ellen Width bidro underveis med kunnskap knyttet til kulturminner. . Dagens eiere av kulturminner viste stor gjestfrihet når de slapp 32 nysgjerrige og vitebegjærlige «turister» inn på sine private gårdstun. Forfatter av ny bygdebok, næringshistorie i Malangen og Balsfjord, Lill Karin Elvestad bidro med kunnskap om tidligere kommunegrenser for områdene rundt Målsneshalvøya
Over 30 personer deltok på bussturen som startet på morgenen på Olsborg og varte hele dagen. Første stopp var det vakre stabburet på gården Søndre Rognmoen der deltakerne fikk høre historia om svensken Grels Person (1778-1855) fra Øvre Kalix. Kunnskapsrik guide og felespiller Roald Renmælmo spilte på stabburstrappa og satte stemninga for dagen. Felespill, spennende besøk og gode historier preget søndagens kulturbusstur i Målselv. Deriblant historia om mannen som gikk over fjellet Mauken for å finne seg kjerring. - Han svømte over Takelva også, tilføyde 93 år gamle Ola Gullbrand Rognmo da deltakerne besøkte stabburet på Søndre Rognmo i Målselv. Deltakerne fikk også en titt inn i den hvitmalte stua, der ugifte tanter på gården en gang bodde. Reidun Traasdahl, Nye Troms (NT) 18. sept 2025.
Herfra kjørte vi tilbake til Olsborg og opp Takelvdalen. Det ble en sving om Roli før vi fant fram til avtalt adresse.
Her har jeg aldri vært før, hørtes stadig blant deltakerne etter hvert som de opplevde kulturskatter i egen heimbygd. På Bjørkhaug i Takelvdalen fortalte grunneier Erling Paulsen om fjøsbygninger og andre bygninger fra 1860. Reidun Traasdahl i NT.
SkoleNETT - Fangeleire i Målselv under andre verdenskrig
- Skrevet av Super User
Bildet over viser polske krigsfanger som feirer friheten ved å gå i 17. mai tog oppover Moen, der de hadde sittet i Tysk fangenskap noen dager før.
I dag åpner Målselv Historielag opp et spennende nytt menyvalg på nettsiden. Øverst til venstre ser du menyvalget "SkoleNETT". Bak det valget finner man all den informasjon laget har samlet inn om krigsfanger og fangeleire i Målselv under WWII.
Les også mer om dette i dagens nettutgave av Folkebladet.
Innledning
Hva skjedde i Målselv i løpet av krigen? Hvorfor hadde Tyskland soldater her, og hvor kom alle krigsfangene fra? Hva gjorde de her, og hva skjedde med dem? Dette er spørsmål elevene ofte stiller. Lærebøkene inneholder lite lokalt krigshistorisk materiale. Samtidig ligger mange svar skjult i elevenes nærmiljø i form av tidsvitneskildringer, anleggsruiner, bygninger og infrastruktur. Disse læringsressursene blir i liten grad utnytta i skolenes historieundervisning. Lærerboka og klasserommet dominerer innhold og metode. Å lære om, går foran å lære av.
Mens den tradisjonelle undervisninga dominerer, er den lokale og nære kunnskapen om 2. verdenskrig i ferd med å forsvinne. Målselv historielag har over år samla og registrert lokalhistoriske data fra tidsvitner, fotomateriale og litteratur som dokumenterer okkupasjonsmaktas fangeleirer og militære virksomhet. Dette lokalhistoriske materiale ønsker historielaget å dele med historieinteresserte og tilrettelegge for bruk i skolens undervisning.
Om innholdet
Materiellet består av kartreferanser til fysiske leirer, tekster, bilder, lydfiler, filmsnutt og litteraturhenvisninger. Alt er gjort tilgjengelig på Målselv historielags hjemmeside. Målet har vært å vekke interesse for den lokale krigshistoria og sette den i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Skolen er et naturlig sted for å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for kommende generasjoner.
Ungdomstrinnet samt ny videregående skole på Bardufoss holder til i et område hvor det var fangeleir og gravsted for sovjetiske fanger. I nærheten lå også leirer for norske politiske fanger og tyskvennlige sovjetiske fanger. Etter frigjøringa ble den norske leiren omgjort til landssvikleir. Skjold i Øverbygd har tilsvarende lokal historie knyttet til 2. verdenskrig. I alle grender og tettsted i dagens Målselv kommune finnes det fortsatt fysiske minner og lokale fortellinger fra okkupasjonsårene.
Referater fra årsmøtet i Troms Historielag 2025
- Skrevet av Super User
Her følger omtale og referat fra årsmøte i Troms Historielag, på Høgtun Kulturklynge helga 4 - 6 april 2025.
Om møtehelga: Referat fra årsmøtehelga, referent Frode Bygdnes
Referat fra årsmøtet: Årsmøtereferat Troms Historielag
Årsmøtet i Troms Historielag besøker krigshistorisk landskap
- Skrevet av Super User
Årsmøtet i Troms Historielag ble avholdt i Målselv helga 4 - 6 april 2025, med Målselv Historielag som vertskap. De var blant annet innom Bardufoss der Stig Magne Hagen fortalte litt om Krigshistorisk Landskap her ved Touchpoint monumentet.
Les mer om Krigshistorisk Landskap her: Narvik 1940 - Krigshistorisk Landskap
Målselvkalenderen 2025 i salg
- Skrevet av Super User
Da er Målselvkalenderen 2025 lagt ut for salg hos:
- Husfliden Bardufoss
- Gullgruva Olsborg
- Joker Sandmo Rundhaug
- Joker Holt
Referat fra Kulturminnedagen 2024 - Med buss langs «glemte» ruter
- Skrevet av Super User
Kulturminnedagen 2024 i Målselv
Tekst og bilder: Torbjørn Løvland
- Kjepphesten min er havet! Det sa den Hamar-bosatte bardudølen Terje Motrøen da han tok ordet på starten av årets kulturminnetur langs Målselva 14. september.
Motrøen vet hva han snakker om. Han er geolog, og kom flere ganger underveis fra Andselv til Målsnes inn på at vi som bor langs Målselva kan takke landhevinga for at vi har så fruktbar jord. For 8-9000 år sia sto havet 70-80 meter høyere enn i dag, det vil si at sjøen gikk opp til Øverbygd.
- Og så må vi ikke glemme at flyplassen ligger på grusmasser fra Bardudalen, poengterte Motrøen med en smule nabohumor.
Sammen med vår egen historiker Vidkunn Haugli holdt Motrøen de nesten 40 deltakerne i ånde på årets kulturminnetur nedover dalføret. Haugli kom innledningsvis inn på at fogd Holmboe i si tid promoterte Målselvdalen som Barduskogen, og han nevnte også protestene mot at flyplassen skulle hete Bardufoss da den ble anlagt på slutten av 30-tallet.
For de bilinteresserte
- Skrevet av Super User
OPPDATERT MED FLERE ÅR Å SØKE I + OPPDATERT MED 1938
X - BILNUMMERSERIER fra 1916 til og med 1947. Søkbar versjon av bøkene: "Bilboken for Norge" og "Hvem Eier Bilen?" utgitt årene: 1916, 1922, 1925, 1926, 1927, 1928 ,1929, 1930, 1935, 1937, 1938, 1939 og 1947.
Årsmodell på kjøretøy har originalbøkene for det meste utelatt. Motorsykler ble ikke nedtenget før godt ut på 30-tallet. Feil fra originale bøker er hovedsaklig ikke rettet. Feil ved digitalisering kan forekomme.Takk til Målselv Historielag, Stein Tranvik og Kristian Moldenæs (digitaliserte 1947).
Tastebehandler: Asbjørn Johannessen
Fila finner man ved å klikke på lenken under, eller via menyvalget BIBLIOTEK.
Registreringsoversikt X-registrerte kjøretøy 1916 - 1947 (PDF)
Foto: Utlånt av Rolf Nordmo.
Kulturminnedagen 2021 - DIALOG
- Skrevet av Super User
Målselv historielag markerer kulturminnedagene 2021 lørdag den 18. september i Høgtun Kulturklynges peisestue på Olsborg. Oppstart kl.1100.
Kulturminnedagens tema for 2021 er «DIALOG». Arrangementene skal fokusere på inkludering, belyse verdien av mangfold og skape dialog rundt vår kulturelle arv.
Målselv historielag har valgt å knytte «Dialog» til de gamle telegrafstasjonene i bygda, og telegrafens rolle som formidler av informasjon og sosial kontakt. Telegrafene ble «elektroniske veikryss» der nyheter og dialog opprettes med lynets hastighet. Telegrafstasjonen åpnet bygd- og grendelag mot samfunn utenfor, og skapte nye former for kommunikasjon mellom menneskene.
Jubileumsbok i salg - Fra yrkeskurser til universitetsskole. Bardufoss videregående skole 1946 – 2021
- Skrevet av Super User
Jubileumsboka Fra yrkeskurser til universitetsskole. Bardufoss videregående skole 1946 - 2021 er i salg nå. Du kan bestille boka nå, og du kan komplettere med historien om Høgtun videregående skole. For de som bor i nærheten og vil spare frakttillegget så selges boka lokalt på følgende utsalgssteder: Gullgruva på Olsborg, Husfliden på Andselv og Heggmo i Heggelia.
Nybyggere i Norge, video laget til 200-års jubileet i 1988
- Skrevet av Super User
I forbindelse med 200-årsjubileet i Målselv i 1988 fikk Målselv kommune laget en video som viser framveksten av bygdesamfunnet Målselv.
Videoen, som fikk tittelen «Nybyggere i Norge», ble produsert av Videomaker Nord v/Kjell Eriksen. Regissør var Eva Charlotte Nielsen, og kamerafører Håvard Jensen. Ansvar for det lokalhistoriske hadde Vidkunn Haugli.
Opptakene ble gjort i 1987 og 88, og det ferdige produkt ble vist første gang under jubileet sommeren 1988.
Målselv Historielag har fått tillatelse til å legge ut denne videoen.
Vidkunn Haugli, 18. juli 2020 {videobox}RiWJDtamLhU{/videobox}
Videoen er digitalisert fra en "ny" VHS kassett i HD (1280x720p) format med lett støyfjerning på bilde og lyd. Filmen er i 4:3 format så det skal være sorte kanter på siden :-)
Mimrekveld i Møllerhaugen - 1985
- Skrevet av Odd-Inge Larsen
Vidkunn Haugli har romstert i sitt rikholdige arkiv og har funnet en gave til oss musikkinteresserte i bygda. Han beskriver selv hva dette er:
Fredagskvelden 1. mars 1985 ble det arrangert en liten kultursammenkomst på utfartssenteret i Møllerhaugen. Daværende kultursjef Gunnar Kaasen var en av initiativtakerne. Det som var temaet, var sang -og musikkliv i Målselv i mellomkrigstida.
Det var satt opp et panel bestående av seks personer som alle hadde deltatt aktivt på kulturfronten både før og etter krigen. I dag er alle disse borte. Den tekniske kvaliteten på videoen som ble laget, er ikke den beste, men det er et lite tidsdokument fra tider som var.
De som deltok i panelet, var:
- Johan Nymo f. 1908,
- Arne Fossland f. 1910,
- Torkild Solli f. 1921,
- Ingebrigt Brandskognes f, 1914,
- Erna Bråten f. 1916
- Stefanus Haugli f. 1909.
- Panelet ble ledet av Vidkunn Haugli.
Det var fullt hus, servering og god stemning og dans. Videofilmingen var det John Keon Johnsen fra Soløy som med privat utstyr sto for.{videobox}TPONq69HZQQ{/videobox}Selve opptaket er ca. 57 minutter langt. Det er fjernet støy både på lyd og bilde så godt det lot seg gjøre og lyden er forbedret noe. Hjemmevideo var teknisk sett på startstadiet for 35 år siden så kvaliteten preges litt av det.
