Tekst: Oddlaug Lakseide / Tekst om gårdene vi besøkte, i kursiv: Vidkunn Haugli / Forsidebilde fra Løvhaugfjøset
Målselv historielag valgte helga 16. – 17. september til feiring av årets Kulturminnedager. Årets tema Levende kulturarv utfordret oss til å se nærmere på arbeidet som utføres av forvalterne av kulturarven. Sammen med gjester fra Slekt og Data Tromsø, Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, fylte vi lørdagen en leid Bussringbuss for guidet vandring i Målselvdalens levende kulturarv.
En busslast med glade kulturvandrere skal ut på tur. Til venstre, Jarle Bakke, leder i Målselv Historielag | Dagen startet regnfull, men været bedret seg sterkt utover dagen og det ble perfekt turvær |
Vår egen lokalhistoriker Vidkunn Haugli formidlet kunnskap om fortidige levekår fra de første rydningsplasser på Rossvoll, via Fagerlidal/Andselv, Brandskognes, Løvhaug/Rundhaug og til Holmen og Kongsvolltunet i Øverbygd.
Nedre Rossvoll
Denne plassen ble ryddet i 1788 av brødreparet Thomas og Kristen Nilsen fra Jamtlia i Nord-Rana. Det er mulig de kom her allerede i 1787, men rydningsåret har i alle dokumenter vært satt til 1788.
FagerlidalLasse Olsen og sønn Ole Lassesen kom her i 1789 fra Øyer (Tretten) i Gudbrandsdalen). Første året skal de ha bodd i ei slags gamme i Stubakken ikke langt fra den steinmuren vi stopper ved.
Løvhaug
Her slo Iver Olsen Vestgård fra Storelvdalen seg ned i året 1800. Det samme gjorde Jørgen Kristensen fra Ringebu, men bodde her bare et par år med sine familier. Flere år senere flyttet Ivers sønn Knut tilbake og bygde opp gård på Bakkehaug, som ble nabogården til Løvhaugen.
«Killingholmen» eller Holmen
Her slo Thomas Thomassen seg ned etter det vi vet, en gang i 1790- årene med kona Elen og resten av familien. Han ble ikke her særlig lenge, men flyttet til Skjellet rett over på fastlandet. Thomas kom fra Muonioniska i Finland og til Norge, men det er sannsynlig at han stammet lenger østfra, Kittilä eller Sodankylä.
Brandskognes
Der står i dag den best bevarte stua fra de første rydningsårene, og det er mulig at noe av materialene i denne stua stammer fra det første huset Gudbrand Olsen bygde da han slo seg ned på Brandskognes.1793. Dette huset var bygd på egga ovenfor gården, men gården ble litt ut på 1800- tallet flyttet ned der den ligger i dag.
Undervegs fortalte tradisjonshandverker og felespiller i Målselv Spelmannslag Roald Renmælmo om dalens tidligere spelmenn og formidlet slåtter. I Løvhaugen fikk vi høre samspill når vert Lars Erik Løvhaug og Sigrid Fossen, også de utøvende spelfolk i Spelmannslaget stilte opp i lag med Roald. Vidkunn og Roald synligjorde lokal fortellertradisjon i praksis.
Roald Renmælmo spiller i Fagerlidal |
Fossmovalsen 2 |
Takket være mennesker som gir sin kunnskap videre kan gårdagens kultur arves og ivaretas for fremtidige generasjoner. Under mottoet Det beste kulturvernet er å bruke kulturarven vår sørget Målselv kulturkontor i 1995 for å samle inn og utgi en smakebit på dølakost til hverdag og fest. Dette ble til heftet Målselvmat – tradisjoner og oppskrifter.
Slik kunne vi servere formiddagskaffe i Fagerlidal med Stor kvitlefse smurt med smør, sukker og Gudbrandsdalsost og Potetkake med smør, sukker og prim.
Stor kvitlefse 2 kg hvetemel Smurning 1 kg smør Framgangsmåte - Ha all melk og rømme i bakebollen Servert i Fagerlidal under Kulturminnedagsarrangement 16. september 2023 |
Potetkaker 1 kg potet Fremgangsmåte - Kok og mal poteten varme med 1 ts salt/kg Servert i Fagerlidal under Kulturminnedagsarrangement 16. september 2023 |
Middagen i Løvhaugfjøsen bestod av Sodd kokt på oksehaler og byggryn med potet og gulrot fra Tyldum og Målselvnepe og kålrot fra Brandskogsand. Og Flatbrød må det være. Dølan åt flatbrød til alt, også til grøt.
Sodd med byggryn og Målselvnepe 1,5 kg oksehaler/oksekjøtt fra forpart - Legg byggryn i vann kvelden før Servert i Løvhaugfjøset i anledning Kulturminnedagene 16. september 2023 |
Flatbrød 32 store emner eller 40 mindre Tips: Bruk 1 l melk og 1 l vatn. Ved bruk av sur melk sløyf rugmel. Liker du grovt mel, fint mel? Anbefaler å bruke noe bygg- og havre. Det er rikt på næringsstoffer, spesielt jern, smakfullt og dyrkes i Norge! Framgangsmåte 1. Smelt margarin i kjele 2. Ha deigvæsken i samme kjele – varm opp 3. Tøm væsken i bakebolle. 4. Tilsett salt 5. Ha i 2 kg av det groveste melet og elt sammen. Bruk gjerne maskin 6. Tilsett litt og litt mel til passe deig. Elt godt. Deigen skal ikke henge fast i fingrene…. men heller ikke være for fast. Sveller og kan bli hard å bake ut etter hvert hvis den er for fast. Trill ut pølse og brett endene mot midten – skal ikke sprekke. 7. Del deigen i 5, 10, 20, 40…..like store emner 8. Trill sprekkfrie boller av hvert emne 9. Trykk alle emnene flat, tykkest mot kanten. Legges på stekebrett med kopphåndkle og plast over for å hindre uttørking 10. Ha godt med grov sammalt hvete/byggmel under og over emnet før du starter å kjevle. Kjevle fra midten og ut. Snu leiven ofte. Bruk bakstefløy og godt med mel, gjenta i starten. 11. Underlaget må være fritt for deig. Bruk deigskrape eller stekspade hvis noe henger seg fast. 12. Rull leiven på bakstefløyen og rull den utover takka 13. Flatbrødet skal tørke på takka. Takka på trinn 8 eller 900 W. Kost av mel når leiven er stivnet. Snues når leiven begynner å bli brun 14. Legges under press 15. Kost av takka Servert i Løvhaugfjøsen under Kulturminnedagsarrangement 16. september 2023 |
I nonsmattida var vi kommet til Kongsvolltunet. Her tok tunets venner imot oss med rømmegrøt, spekemat og flatbrød. Nonsmaten skulle være et litt kraftigere måltid når arbeidsdagen varte fra grytidlig på morgenen til sein kveld….
Tunets smed Terje Andreassen hadde fyr i smia, Harry Hillestad fra Midt-Troms museum bød på kunnskap om eldre båttyper og det ble vist rundt i tunets bygninger.
Bildekavalkade fra besøket på bygdetunet, til tonene av Målselvdalen framført av Erik Bjørkeng
Søndagen møttes noen av oss til foredrag med profesjonell slektsforsker Liv Marit Haakenstad i Høgtun kulturklynge. Hennes foredrag hadde titlene Fattigfolks Amerika – innvandringen til Indre Troms og Kilder til slektsforbindelser mellom Østerdalen og Indre Troms.
Laget takker deltakere fra Slekt og Data, lagets medlemmer og andre gjester for godt følge!
Dagen i bilder