Nyhetsarkiv

Årets Kulturminnedager er i år en del av Kulturarvåret 2018 som har som mål å stimulere folk til å utforske den rike og mangfoldige europeiske kulturarven. Tema for årets kulturminnedager var "Typisk norsk - ikke bare norsk". Målselv Historielag har valgt å løfte fram litt av Målselvs rike matkultur gjennom en guida busstur i Målselv. Matkulturen i Målselv er prega av nybyggerne som kom fra Gudbrandsdalen og Østerdalen for over 200 år siden. Samene har også bidratt med sine mattradisjoner. I tillegg har kontakt med andre land og kulturer helt fra Pomorhandelens dager, vært med på å påvirke hva vi spiser og hvordan vi tilbereder maten.

 

 

 

Moen Mølle, Inge Steffensen og Morten Tomter guider
Oddlaug Lakseide, leder i Målselv Historielag, ønska rundt 25 deltakere velkommen. Første stopp var Moen Mølle der Morten Tomter og Inge Steffensen var guider. Morten fortalte om sine forsøk på å dyrke bygg på gården sin på Alapmoen. Han prøvde først ut en gammel nordnorsk byggsort som var frosset ned på forsøksgården på Holt i Tromsø. Disse frøene fungerte dårlig. Men med såkorn sørfra, ble det forsøkt produsert kraftfòr på tre gårder. I år ble det ikke sådd pga sein vår og særlig kald juni.

 

Inge Steffensen fortalte om mølla som kommunen kjøpte og etablerte i 1916. Mølla hadde motor, en 8 hk bensinmotor av typen Oreon. Mølla ble solgt til Andreas Reiersen før den igjen ble solgt for 4000 kr til de fire brødrene Aune. I 1922 ble ny elektrisk motor installert. I 1925 ble mølla flytta til Moen.  Storhetstida var i årene 1938-39 da det ble malt over 200.000 kg bygg og litt hvete og rug. Drifta ble lagt ned i 1950. Mange år senere fikk mølla som nå eies av Midt-Troms Museum midler til renovering, og etter har noen skoleklasser kommet på omvisning og blitt traktert med grøt med korn fra Bergneset malt på mølla. For å ta vare på Moen Mølle, ønsker Inge å etablere ei venneforening. Vi fikk også demonstrert skrubbekvern og håndkvern.

 

Skrubbekverna ble også prøvd ut. Denne krevde rett teknikk for å få "malt" kornet. Dette virket å være en tidkrevende og strevsom prosess.

Morten Tomter demonstrerer håndkvern. Den var effektivt og det gikk fort å få malt en mengde korn. Etter malingen gjenstår det dog å få skilt melet fra skallet.

 

Morten Tomter.

Inge Steffensen.

Korn som Morten Tomter hadde med.

 

Intervju med Inge Steffensen om restaurering av Moen Mølle på slutten av 1990-tallet. {arisexylightbox activeType="rcontent" width="800" height="450" url="https://www.youtube.com/watch?v=rPzw6lbCWks" title="Video"}Vis{/arisexylightbox}

Video fra Moen Mølle, etablert 1916, som viser bruk av Mølla etter restaurering i 1996. {arisexylightbox activeType="rcontent" width="800" height="450" url="https://www.youtube.com/watch?v=rD0F7fI6BRE" title="Video"}Vis{/arisexylightbox}

 

 

 

Skriftlige fortellinger om mølla finnes her i dokumentarkivet: Moen Mølle - dokumentarkiv. 

 

På Sørgård og Bjørkmo på Storjord var Rune Kristiansen, Mariann Nesvold og John Marius Nesvold guider. Her fikk vi høre litt om den gamle fjøsen på Bjørkmo fra omkring 1876 (påbegynt 1874). Midterste del av fjøsen og overetasjen er bygd i skjelterteknikk (bordkledd i slettpanel) og i tømmer.  På gården var det kyr, griser, geit, hester og sauer. Drifta opphørte på 1970-tallet. I dag driver Rune med sau og litt kålrot, mens John Marius driver med sau, nepe og kålrot. For tida holder han på med å bygge ny fjøs for 300 vinterfòra sauer. Nyfjøsen skal avløse de tre fjøsene han bruker nå. John Marius fortalte også om kostnadene med å bygge fjøs, om tilskuddsordninger og egeninnsats. Han kom inn på rovdyrproblematikken i form av gaupeangrep i beiteområdet  Blåtind og Mårtind, noe som har medført tap av sauer. Formiddagskaffen ble inntatt i fjøsen. Vi fikk blant annet servert potetkake med potet fra Fleskmoen, jønnbrød med bygg, rabarbra fra Holmen og krøkebærsaft fra Storjorda.

 

 

John Marius Nesvold.

Mariann Nesvold og Rune Kristiansen.

 

 

Fjøsen på Bjørkmo med grisehuset i røstveggen. 

 

God mat i gammel fjøs.	Vi spiser, koser oss og lærer om gammel fjøs og dagens drift med grønnsaker og sau.
Spor av levd liv i fjøs fra 1870-tallet.	Lafteteknikk i gammel fjøs.

 

Årets nepe fra John Marius Nesvold.

God lufting oppe på den gamle høylåven.

 

 

Neste stopp var Leirbekkmoen der Robert Innes viste oss rundt i grønnsakslandet sitt på gården Aspmo. Her hadde han knutekål fra Tyskland, brokkoli og brokkolini (minibrokkoli) og blomkål i ulike farger. Grønnsakene blir dyrka i drivhus før de blir planta ut omkring 1 mai. Fra dette landet forsyner han og den selvbetjenet salgsboden i krysset på Kjellmoen. Robert leier jord på Olsborg og Moen der han dyrker nepe, gulrot og kålrot. I år har han sammen med Jan Åge Tyldum planta og høsta 1200 jordbærplanter i en såkalt jordbærtunell/drivhus. Resultatet ble svært vellykket med god tilbakemelding fra kundene. Robert beskrev Målselvnepa som flat, lysegul og med ei lita rot i motsetning til andre neper med større og flere røtter. Han fortalte stolt at Målselvnepa nylig ble vedtatt beskytta som en geografisk betegnelse under varemerket «Målselvnepe fra Nord-Norge». Det er 8 produsenter i Troms, hvorav 5 i Målselv. Alle leverer til Tromspotet der de jobber med å avle fram de beste frøene fra Målselvnepa.

 

Robert Innes i kålåkeren.

Målselvdyrket Brokkoli.

Robert Innes med fargerik blomkål.

 

 

På Vikingheimen presenterte Else Marie Øvrebø boka: «Tradisjonsmat fra Rørostraktene og Nord-Østerdalen». Boka er skrevet sammen med May Kari Wagenius Distad. Hun understreket hvor viktig det er å ta vare på den gamle matkulturen før den går tapt. Inger Ellingsen orienterte kort om forskninga på 4-5 sorter potet i regi av Tromspotet AS. Tromspotet leier jord på Fleska. Ten av sortene, en tidligpotet egner seg godt til bruk i potetkaker. Middagen på Vikingheimen ble innleda med at Mariann leste dikt av Johan Rydningen. Deretter nøt vi et spennende, godt og tradisjonsrikt måltid bestående av kortreist mat med kjøtt fra grisebruket på Kjerresnes og grønnsaker fra Storjord og Gullhav. Til dessert fikk vi servert Semulepudding og Helgrynsdessert med svisker og aprikos.

 

 

 

Karine Jørgensen Nygård stilte opp som kokk mens vi var ute og kjørte buss.

Robert Innes fortalte om Målselvnepa fra Nord-Norge, nå en beskyttet merkevare som må produseres nord for polarsirkelen.

Nammenam. Alt fra Målselv og alt hjemmelaget.

 

 

 

 

Semulepudding.

Helgrynsdessert med svisker og aprikos.

 

 

Nedre Kjerresnes, Eirik Willmann Østring guider
Etter middag kjørte vi til Øverlund, Nedre Kjerresnes der Otto Kåre Johansen og Eirik Willmann Østring var guider. Treskelåven her er fra slutten av 1800-tallet. Innvandrerne fra Østerdalen hadde sannsynligvis med seg reisverket fra hjemstedene. På gården har det og vært kvern. Eirik driver med potet og utegående sommergris. Han kjøper smågris og aler opp gjennom sommer og høst. De får gå fritt, og kjøttet er svært ettertrakta. Han bruker merkenavnet Målselv Mat og leverer blant annet til Eide handel på Kvaløya og Mydland i Tromsø. Hans gris serveres på Hurtigruten.

 

 

Jøss, masse folk som kommer for å se på meg, best å stå opp.

Grisene lå og sov i husene sine da vi kom, men de var nyskjerrige og kom ut i regnværet for å hilse på.

Morsomt med besøk.

 

Vi skulle egentlig få en guidet omvisning på den gamle treskelåven, men guiden dukket ikke opp. Kanskje fordi vi ankom noe forsinket.

Det ble gjort et forsøk på telefonguiding, men det ble vanskelig å høre hva som ble sagt. Treskelåven var også låst så det gikk ikke å få sett den innvendig.

 

Takk for laget
Avslutningsvis må vi fremheve de unge bøndene, som med pågangsmot, kreativitet, hardt arbeid og samarbeid seg imellom satser på bondeyrket i Målselv. Vi ønsker dem lykke til videre.