Utskrift

HISTORIEN BAK

I min slekt hadde vi fem ”tanter” som var glade i å reise og syslet med så mangt, blant annet fotografering. De tok selv bilder og fremkalte og kopierte disse. Nå er disse bildene spredt rundt om kring hos slekta, litt her og litt der, og jeg har det som en liten hobby å samle disse digitalt. Hos Ola G. Rognmo og Karen Benjaminsen fant jeg til sammen 4 gamle bilder som viste 2 sjøfly, en havn og hundrevis av mennesker. Jeg ble derfor nysgjerrig og har gjennom vinteren (2010) gravd litt rundt dette for å finne ut hva dette kunne være.

Disse ”tantene” er egentlig tanter til min bestemor. Hvem av dem som har tatt bildene vet jeg ikke helt sikkert, men en av disse er det altså:

De fleste bildene stod i et album Olea hadde etterlatt seg så kanskje er det hun som er fotograf, men Ella var den som tok mest bilder. Til slutt endte jeg opp med en forbausende mengde informasjon rundt disse bildene. Det var ingen spesiell tilknytning til Målselv annet enn at flyturen gikk over bygda, men historisk sett er dette såpass interessante bilder at jeg deler informasjonen med dere i historielaget. For de som interesserer seg for pionerer, teknikk og luftfartshistorie er dette sikkert av interesse. Jeg var også i stand til å finne flere bilder fra samme tur som jeg har inkludert her.

OM TUREN

Den 12. juli 1922 startet premierløytnant Hjalmar Riiser-Larsen og premierløytnant Finn Lützow-Holm på en flytur fra Horten til Kirkenes og tilbake igjen. Turen var på 2600 km en vei og de brukte 47 timer på å nå Kirkenes, 21,5 timer i luften. Snittfart 120 km/t. På returen gjennomførte de også det som antakelig er Norges første flygende legetransport.

Det var flere som samtidig prøvde å bli de første som fløy hele Norge på langs. Tiedemands Tobaksfabrikk hadde kjøpt et Hansa Brandenburg sjøfly, bygd ved Marinens Flyvebåtfabrik i Horten. Flyets navn var "Tiger". Men flyet kom ikke lenger enn til Rørvik i Nord-Trøndelag, der det styrtet og alle tre ombord ble drept. Norsk sivilflygings første dødsulykke! Litt mer om dette senere.

KartReiserute

Her har jeg laget et kart som viser ruten de fløy. Merk at siden dette var i flygingens barndom så hadde man ikke verken fly eller navigasjonsmidler til å fly over land. Ved å følge kysten kunne man alltid lande på vannet dersom det for eksempel ble tåke. Da kunne man ”vente han av” eller man kunne kjøre videre på vannet, nesten som en båt.

 

Piloter på flyene var Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm. Begge disse ble markante skikkelser i Norsk luftfart.

UrsusMajor    RiiserLarsen 

Riiser-Larsen er her fotografert i Vallersund allerede i 1914 som nestkommanderende på torpedobåten ”Skrei”. Han gikk den gang under tilnavnet ”Ursus Major” sikkert på grunn av sin fysiske størrelse og kraftfulle fremtoning. Han var en periode (1919-1920) fungerende direktør ved Marinens flybåtfabrikk. I 1921 flyttet han til Kristiania, hvor han til 1927 var sekretær for Forsvarsdepartementets Luftfartsråd, som administrerte norsk sivil luftfart. Sekretærstillingen innebar at Riiser-Larsen hver sommer tjenestegjorde i Marinen, noe som foranlediget at han og vennen Lützow-Holm gjennomførte denne turen. Til høyre ser vi Hjalmar Riiser-Larsen i uniform.

Finn Lützow Holm

Finn Lützow-Holm var sjef for marinens flyvåpen fra 1938. FFK i London 1941-45 og i Sjøforsvares Overkommando fra 1945 til sin død i 1950. Det var også to mekanikere med på turen. Knut Karlsen Engeland var mekaniker på F.56 og Svein Myhre det samme på F.58.

OM FLYENE
Flyene de benyttet på turen var 2 stk Hansa Brandenburg W.33 SFR.2 fra Marinens Flygevåpen. Denne flytypen ble bygget på lisens ved Marinens flyfabrikk i Horten. Fly nummer F.56 har byggenummer 37 og fly nummer F.58 har byggenummer 38. På turen ble F.56 fløyet av Riiser-Larsen og F.58 av Lützow-Holm. F.58 fikk etter turen til Kirkenes navnet "Polarstjernen" og ble påmalt en stjerne ved nummeret.

Det var populært å ha malerier av flytypene hengende i kontorer og messer. Her ser vi et maleri av en Norsk Hansa Brandenburg W.33 malt av en som heter Hauge.

Malerimlitebilde

Dermed får vi et bedre inntrykk av fargene på flyene enn sort hvitt bildene han gi oss. Det lille bildet er nok det fotografiet Hauge har benyttet da han malte dette.

Da Heinkel presenterte sin første Hansa Brandenburg med typebetegnelsen W.29 var det en ny type sjøfly - en toseters såkalt monoplaner. På grunn av sin hastighet og manøvreringsevne ble den en fryktet motstander ved slutten av 1. verdenskrig. Flyet ble stadig videreutviklet og fikk bl.a. stadig kraftigere motor. Type W.33 var større og kraftigere enn W.29.

W.33 hadde følgende data:

REISERUTEN

Her følger tid og sted for reisen med litt detaljinformasjon og bilder der dette finnes. En fascinerende bragd den gang.

HORTEN 11. JULI 1922, KVELDEN
Man foretok en prøvetur med flyene lastet.Det var litt problemer med fordeling av vekt og balanse i flyene. Det var stuerom i flyene og i pongtongene. Justeringer ble foretatt og alt forløp vel og flyene ble lagt i bøye for natten.

HORTEN 12. JULI 1922, KL 6:15
Avreise, Etter knappe to og en halv times søvn for flygerne den natten gir de 4 personene seg i vei.

KRISTIANSAND 12. JULI 1922, KL 7:50
Flyene passerer over Kristiansand

FLATØY 12 JULI 1922, KL 11:30
Flyene lander på flystasjonen ved Flatøy etter drøye 5 timers flyging. Ettersyn av fly og motorer. Dårlig værvarsel for Stadt. De tar av kl 14:30.

FLORØ 12. JULI 1922, KL 15:30
Flyene passerer over Florø.

VALDERSUND 12. JULI 1922, KL 18:30
Været hadde hold seg bra til tross for dårlige værutsikter. Flyene passerte over Ålesund og Kristiansund og landet så i Vallersund. Her var det lagt ut et av flere bensindepoter. Det var på forhånd montert ekstra bensintanker i begge flyene slik at de kunne holde seg i luften ca 7 timer. Besetningen spiste her kveldsmat. De fortsatte turen klokken 23:10. Etter en stund fikk så F.58 vansker med oljetrykket.

BODØ 13. JULI 1922, KL 2:10
Her landet de og fortøyde ved dampskipskaia hvor røret mellom oljetank og motor på F.58 ble reparert. Olje var vanskelig å oppdrive men til slutt greide de å få dette fra en bileier. Kl 4:40 om natten forlot de Bodø. Straks etter avgang fikk F.56 problemer med drivstofftilførselen. De måtte da koble over og benytte en håndpumpe. Denne måtte betjenes av Riiser-Larsen samtidig som han føy flyet. Ingen enkel oppgave timer i strekk.

RAMSUND 13. JULI 1922, KL 6:10
På slaget 24 timer etter starten fra Horten landet de ved marinestasjonen der. Flyene ble tanket opp og ettersett. Bensinpumpen på F.56 ble skiftet. Flygerne fikk seg her 3 timer søvn, mekanikerne kun 1 time. Kl 14:30 forlot de Ramsund.

TROMSØ 13. JULI 1922, KL 16:00
F.56 har igjen trøbbel med bensintilførselen. Men landingen i Tromsø er populær blant befolkningen som møter mannsterke opp på kaia for å bivåne noe så sjeldent i 1922 som 2 flygemaskiner. Både flygere og mekanikere jobber nå med å finne en løsning på F.56 sine bensinproblemer. Løsningen ble å forlenge staget til den manuelle pumpen bak til mekanikeren slik at han kunne avlaste flyveren med pumpingen på resten av turen. Det ble etterfylt drivstoff, men de måtte ta til takke med vanlig bilbensin. De to mekanikerne var nå så utslitte at de måtte ty til oppkvikkende midler. Kl 20:15 forlot de Tromsø mens en stor tilskuermengde vinket farvel.
Bildet under viser det første av de fire bildene jeg fant. Dette er de to flyene i havna i Tromsø 13. juli 1922. En stor begivenhet som vi kan se.

KaiOversikt

Det andre og tredje bildet jeg fant viser Riiser-Larsen, Lützow-Holm, Engeland og Myhre foretar nødreparasjon på F.56 på havna i Tromsø. Drivstoffpumpen hadde som nevnt sluttet å fungere så Riiser-Larsen hadde på tur til Tromsø vært nødt til å pumpe drivstoff for hånd. Her monterer man et stag bak til mekaniker Engeland slik at han kunne pumpe bensin manuelt på resten av turen.

Motor


Motor2Det siste bildet viser interesserte tilskuere på havna som ivrig bivåner reparasjonene.

Motor3

Vi merker oss her mekanikerne er de som virkelig fikk slite på turen. De måtte passe på det tekniske under flygingen og når de landet måtte de i gang med vedlikehold, ofte mens flygerne fikk seg en liten blund.

HAMMERFEST 13. JULI 1922, KL 22:45
Lavt skydekke forkludret planen om å fly langs Tanaelva og over land til Varangerfjorden. De måtte derfor fly rundt hele Varangerhalvøya. Dette gikk hard ut over bensinbeholdningen og de måtte derfor lande i Hammerfest for å etterfylle. Det var da svært vanskelig å oppdrive bensin og olje. De forlot Hammerfest 14. juli kl 01:15.

KIRKENES 14. JULI 1922, KL 5:15
47 timer etter avreisen i Horten var de fremme i Kirkenes. De tok to runder over byen før de landet. 21,5 timer effektiv flytid. Gratulasjonstelegrammer strømmet nå inn, blant annet fra Hans Majestet Kongen, Kommanderende Admiral, Sjefen for Marinens Flygevåpen og Fylkesmannen i Finnmark.

Lørdag 15. juli begynte man så ettersynet av flyene. Disse ble da heist på land på malmkaia.


KaiKirkenes

Tirsdag ettermiddag den 18. juli var alt ordnet og flyene ble satt på vannet igjen. Avreise sørover ble bestemt til onsdag 19. juli kl 10:00. På avreisetidspunket holdt pilotene en halvtimes oppvisning for de fremmøtte. Arbeiderne på AS Sydvaranger fikk fri for bivåne dette.
Turen ble regnet som en bragd og vakte nasjonal oppmerksomhet. Hjemturen fra Kirkenes til Horten ble nå en triumfferd. Avisene skrev side opp og side ned om turen.

VADSØ, 19. JULI 1922
Første stopp på tilbaketuren. En stor menneskemengde var møtt fram. Fylkesmannen holdt tale. Turen gikk videre til Tana i lav høyde over Nesseby slik at folkene der skulle få se flyene. Det samme ble gjort over Nyborgmoen slik at soldatene der skulle få se flyene.

HAMMERFEST 19. JULI 1922, KL 15:10
Etter å ha passert Tanafjorden, Digermulen, Kjelvikene og Honningsvåg landet de så i Hammerfest. I Alta var det brutt ut flekktyfus, og under mellomlanding i Hammerfest på returen fra Kirkenes ble flygerne bedt om å fly sykehuslegen dit, og deretter til Stjernøya for et annet tyfustilfelle. Trondhjems Adresseavis 20 juli: Fra Hammerfest meldes at flyverne kom dertil kl. 5 efter en flugt på to timer fra Vardø. Under uppholdet i Hammerfest bragte Lytzov Holm lægehjelp herfra til Doktor von Hanno i Alta som selv var meget dårlig og eneste læge derinde. Det var F.58 som var ambulansefly for anledningen. Dagen etter måtte F.56 i ilden for en tilsvarende tur. Først klokken 17:45 den 20. juli kunne de to flyene fortsette turen sørover. Det finnes et bilde av F.56 i boka "Marinens flygevåpen 1912-1944" der den ligger i havna i Hammerfest klargjort for syketransport. Motorproblemer tvang så F.58 til å lande ved Gåshopen. F.56 fulgte med ned. Feilen ble rettet av mekanikerne. Det finnes også et bilde av F.56 i boka "Marinens flygevåpen 1912-1944" på stranda i Gåshopen.


Syketransport2F.56 i Hammerfest, klargjort for syketransport.


Motorproblemer tvang F.58 til å lande ved Gåshopen. F.56 fulgte med ned. Feilen ble rettet av mekanikerne. 


Gaashopen2F.56 i Gåshopen 21. juli 1922.

Først etter midnatt, den 21. juli, kunne de fortsette turen.

SØRØYA, HASVIK 21. JULI 1922
På oppfordring fløy de over Hasvik. Det var midnattsol og stort oppmøte fra lokalbefolkningen som senere sendte takketelegram til marinefolkene.

RAMSUND 21. JULI 1922, KL 5:15
Mye tåke gjorde reisen til Ramsund problematisk. Ved Tennskjær måtte flyene en stund gå ned på sjøen og kjøre videre på vannet. De kom seg igjen i luften men nå fikk F.56 problemer med kjølevannet og måtte lande igjen. Tidlig om morgenen 22. juli kunne flyene fortsette mot Narvik.

NARVIK 22. JULI 1922
Her landet de og en stor tilskuermengde møtte fram. De ga en flott oppvisning over byen før de på ettermiddagen fortsatte sørover. På tur videre tok de en runde over Elvegårdsmoen.
LØDDINGEN 22. JULI 1922

<Motorproblemer igjen på F.56. Kjølingen svikter og de må ned i Løddingen for å lodde radiatoren.>

BODØ 22. JULI 1922, KL 21:00
Ankom Bodø uten flere viderverdigheter. Igjen en stor tilskuerskare. De holdt igjen en halvtimes flyoppvisning.

BRØNNØYSUND 23. JULI 1922
Her fikk mannskapet seg noen timers hvile. Siden det var søndag og kirkefred ble avgang videre satt så sent som kl 15:30.

RØRVIK
Sivilflyet N.21 ”Tiger” var styrtet her og de besluttet å lande for å undersøke dette nærmere. Norges første flyhavarikommisjon? De kikket på vraket og tok opp vitneforklaringer. Det ble besluttet å overnatte.

VALDERSUND
Fra Rørvik fortsatte de mot Valdersund. F.58 hadde litt problemer med starten. Da de nærmet seg Valdersund gikk Riiser-Larsen ned til 80 meters høyde med F.56 og i det han legger flyet i en sving stanser motoren og den lar seg ikke starte igjen. De prøver å glidefly mot åpent vann, men greier det akkurat ikke og krasjer på en holme. Mekaniker Engeland kastes ut av flyet og forstuer en skulder mens Riiser-Larsen blir sittende fast i flyvraket. Folk kom til og fikk han løs, uskadet. Den 25. juli fortsetter så F.58 turen videre alene mot Trondheim der de holdt en 10 minutters oppvisning over byen. Riiser-Larsen telegraferer om ulykken til von der Lippe og får umiddelbart til svar "skitt i maskinen, gratulerer Dem og Deres mekaniker".


AvisArtikkelOppslag i Trondhjems Adresseavis 25. juli 1922 angående Riiser-Larsen sin styrt med F.56 i Vallersund. Faksimilen er gjengitt med tillatelse fra Odd Einar Drilsvik, Direktør lokalaviser Adresseavisen. 


SkagetSkaget, like vest for Vasøya en solskinnsdag med nordøst bris – slik det var den dagen Riiser-Larsen havarerte. Vi tror flyet tok bakken like til venstre for det røde naustet midt på bildet. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Odd Einar Drilsvik.

KRISTIANSUND 25. JULI 1922
F.58 lander her alene, helt i henhold til oppsatt program.

VEVANG
Overnatting

FLATØY
Hit kom de via Ålesund og fikk fylt bensin på flyet og mat på mannskapet.

HORTEN 27. JULI, KL 13:50
Endelig hjemme igjen. De måtte nødlande i Bjørnefjorden og måtte derfor overnatte i Kristiansand men kunne til slutt lande på Karljohanvern.HjemmeIgjenHorten2F.58 etter hjemkomsten til Horten. Som eneste fly fikk den da påmalt en stjerne bak kjennetegnet og den ble kalt Polarstjernen.

KILDER