Forsiden
Referat fra Kulturminnedagen 2024 - Med buss langs «glemte» ruter
- Skrevet av Super User
Kulturminnedagen 2024 i Målselv
Tekst og bilder: Torbjørn Løvland
- Kjepphesten min er havet! Det sa den Hamar-bosatte bardudølen Terje Motrøen da han tok ordet på starten av årets kulturminnetur langs Målselva 14. september.
Motrøen vet hva han snakker om. Han er geolog, og kom flere ganger underveis fra Andselv til Målsnes inn på at vi som bor langs Målselva kan takke landhevinga for at vi har så fruktbar jord. For 8-9000 år sia sto havet 70-80 meter høyere enn i dag, det vil si at sjøen gikk opp til Øverbygd.
- Og så må vi ikke glemme at flyplassen ligger på grusmasser fra Bardudalen, poengterte Motrøen med en smule nabohumor.
Sammen med vår egen historiker Vidkunn Haugli holdt Motrøen de nesten 40 deltakerne i ånde på årets kulturminnetur nedover dalføret. Haugli kom innledningsvis inn på at fogd Holmboe i si tid promoterte Målselvdalen som Barduskogen, og han nevnte også protestene mot at flyplassen skulle hete Bardufoss da den ble anlagt på slutten av 30-tallet.
Første stopp på årets kulturbusstur var Fagerlidal, et gårdsnavn som Lasse Olsen tok med seg fra Gudbrandsdalen. I 1854 bygde han en mektig fjøskasse i stein som fortsatt kan beskues på gårdsplassen. Men de første husene sto lenger ned mot Målselva enn dagens tun. Fagerlidal var også skysstasjon.
Ved neste stopp Velta (navnet stammer fra tømmervelte i fløtingstida) minte Haugli om at det har vært både bru og ferge over fra Fredriksberg. Den tyskbygde gangbrua kan man ved lav vannstand – som høsten 2024 - fortsatt se stolperester av. Og det var ifølge Haugli en «himla krangel» om stedsvalg forut for bygginga av Målselvbrua ved Olsborg på tampen av 30-tallet. Den gang var det ikke vei under det «gudsforlatte Andsfjellet».
Bussen svingte innom Buktamoen, som ikke har huset noen skysstasjon, men derimot blitt ett av landsdelens mest trafikkerte veikryss. Så ble det stopp ved den gamle telegrafen på Moen. Skjønt telegraf, gården har en interessant historie om går tilbake til 1791, da Nils Jakobsen ryddet Moen, eller Nilsmoen som det først het. Han hjalp også broren Fredrik å rydde gården Fredriksberg, og de to hadde også vært med på å føre opp Torsken kirke, kunne Tone Grande Nilsen fortelle.
Huset vi idag fortsatt kaller Telegrafen ble påbegynt i 1850 av barnebarnet til Nils Jakobsen, han het Anders Olsen. Sveitserstilen de valgte var forut før denne byggestilen ble vanlig i Nord-Norge. Enka Madam Lampe kom fra Bergen og overtok i 1861 for å drive handel og skysstasjon, hun fikk også poståpneri og bygde ut huset. Men det endte i tvangsauksjon etter bare to år, og familien Hay overtok gården. De solgte i 1912 til Telegrafen, og bygde i stedet to nye hus. Kong Oscar II er av dem som har overnattet i bygget mens Hay eide det, det skjedde under en tur til Finnmark i 1873.
En kilometer lenger nord har både daværende kong Haakon og kronprins Olav overnattet. Da snakker vi om Trollhaugen og den andre dagen i mai 1940. Kongen kom fra Målsnes på natta og dro videre opp Takelvdalen til Holmboe-hytta ved Langvatnet, hvor de kongelige ble boende helt til 7. juni. Det var forøvrig dyrlege Røine som fikk bygd Trollhaugen for 90 år sia. Ved 200 årsjubileet i 1988 var kong Olav tilbake, da ble Per Ungs «Nybyggerkona» avduket som motvekt til alle minnesmerkene med mannfolknavn.
Neste stopp var den gamle prestegården på Storbakken, hvor eldste del er fra 1856. Bygget er ført opp i tømmer, og første presten som bodde der var Johan Welhaven, bror til den mer kjente dikteren. Gården – som tidligere hadde både kårbolig og stabbur - er nylig solgt til nye eiere.
Prestegården
Etter formiddagskaffe i kirka, var det en kort vandring på den gamle delen av kirkegården, ledet av Vidkunn Haugli. Deretter var det omvisning på Gullhav, hvor det også var skysstasjon fra 1911, ifølge Lena og Svein Kåre Eriksen. Der har familien restaurert deler av bygningsmassen.
Svein Kåre og Lena Eriksen - Gullhav
Før turen gikk videre, orienterte Kurt Stormo om de gamle samiske flytteveiene i Målselv og Bardu, som han har studert. Navn som Finnsund og Finnkroken går igjen flere steder og er gjerne beskrivelse av krysningspunkter over elva. Bare mellom Andselv og Grundnes har Stormo kartlagt en handfull slike krysningspunkter, men de synlige minnene begrenser seg til noen bålplasser.
Flytteveier Øvre Målselv
Flytteveier Nedre Målselv
Kurt Stormo
På veien mot klebersteinsbruddet smatt Vidkunn Haugli inn med informasjon om flyplassen som ble planlagt på Gullhav midt på 30-tallet. Den skal faktisk også ha blitt påbegynt bygget. Planene ble angivelig endret fordi Gullhav ville være utsatt for skipsartilleri, det var tryggere av militære hensyn å satse lenger inn i landet.
Tema for årets kulturminnedag var «spor, nettverk og forbindelser». I klebersteinbruddet dro Terje Motrøen de geologiske linjene millioner av år tilbake i tid, hvor jordplatene fra øst og vest møttes og skapte klebersteinen som tåler høy varme fordi den nettopp selv er skapt av varme og trykk. Den myke bergarten holder godt på varme og brukes mye i ovner. Men nå er det leveranser til restaurering av Nidarosdomen som holder drifta på Grundnes i gang. Det er leirskifer og kalkstein som er hovedingredienser i kleberen, det vil si at området også er næringsrikt. Klebersteinen sages ut i blokker med ei vaiersag, men langt fra all steinen er ren nok til å ende på kirkeveggen i trønderhovedstaden.
Klebersteinbrudd
Terje Motrøen
En kilometer nord for kleberbruddet ligger Flatnes. Det var en gang også et handelssted, og det skal være mulig å se restene etter ei kai her, ifølge Vidkunn Haugli. Det var neppe noen dypvannskai, og det hendte at folk måtte vasse i land fra båter. Veien mellom Flatnes og Målsnes ble forøvrig bygd rundt 1860, og her ligger Hollendernes, som også en gang var et lite handelssted da sjøen var viktigste ferdselsåre.
Siste stopp på årets kulturminnetur var grendehuset Skansen og steinalderboplassen på Eidet. Sistnevnte ble gravd ut for rundt 20 år sia, dette kulturminnet ligger en halv kilometer oppfor grendehuset til UL Samhold, altså i datidens fjæresone.
Steinalderboplass
På grendehuset ble dagen rundet av med middag og kulturinnslag. Lapskaus og blåbærkompott med fløtemelk levert av Høgtun kulturklynge ved Esther Halvorsen, mens Knut Helge Grimstad og gitaren hans ledet allsangen. Knut Helge skrev sjøl «sangen til Målsneshalvøya» for noen år sia, og «Vassbrunsangen» med tekst av Jakob Kreutzer (opprinnelig tittel Fjellet 1917) måtte også tas før bussen returnerte til Andselv med fornøyde turdeltakere.
NB: Målselv historielag sin kulturminnedag i 2012 hadde skysstasjonene som tema. Terje Nilsen og Inger Heimdal fra Bardu har samlet lokalhistorie om disse, de eldste var i drift fra omkring 1865 og tuftet på lov om skyssvesenet. Stasjonene skulle ha minst to hester, bespisning og losji, og gjøre det mulig for folk flest å reise uten egen skyss. Amtmannen besluttet i 1836 å bygge vei opp fra Målsnes og med kryssing av Målselva ved Fredriksberg. Videre var det stasjoner langs hesteveien i Bardu og ned mot Salangen. På 1920-tallet ble stasjonene innhentet av den nymotens bilismen.
Referat fra Årsmøtet 2024
- Skrevet av Super User
Årsmøtet i Målselv Historielag ble avviklet 5. mars 2024 i Blackbox på Istindportalen. 23 personer møtte opp.
Etter årsmøtet med en påfølgende mat-/kaffepause, formidlet professor Kari Aga Myklebost (bildet), UiT om sin forskning på «Krigshistorie som utenrikspolitisk verktøy». Forskninga viste russisk, minnepolitisk offensiv ovenfor Norge i nord, med vekt på aktører, symboler og motiver.
Nestleder Elsa Nymo takket så av styreleder Jarle med ei flaske Bivrost aqavit fra Aurora destilleriet i Lyngen, som takk for vel utført arbeid i og for Målselv historielag. Hun overrakte så et krus med Målselv historielags logo og en blomsterbukett til Olav Renmælmo for sine 5 år i styret.
Foredragsholder Kari Aga Myklebost mottok en grønnplante pluss boka om Aase Nordmo Løvberg av Elsa.
Her kan du se referat fra årsmøte, årsmelding og arbeidsplan.
Her kan du se Kari Aga Myklebost sin Power Point fra foredraget.
Notat fra foredraget «Russisk minnediplomati overfor Norge i nord» - Kari Aga Myklebost 5.3.2024
- Asymmetrisk forhold mellom Norge og Russland.
- Russland bruker 2.verdenskrig til å legitimere det som gjøres i dag mot Ukraina. Sovjetunionen vant over Nazi-Tyskland i 1945, nå fortsetter kampen - mot nazistene i Ukraina ifølge Putin.
- verdenskrig er hyppigste tema i Putins taler. Patriotisme, nasjonal ære, stolthet.
- Et militarisert identitetsprosjekt, se bilde fra 9.mai 2017 (i Powerpoint-presentasjonen). Fiendebilde av Europa.
- Minnelover, lovregulering av hva som kan sies og skrives i Russland.
- Identitetskrise for mange russere at Sovjetunionen ble oppløst.
- Minnediplomati mellom Norge og Sovjet fra midten av 1950-tallet. Under den kalde krigen holdt Norge noe igjen mht store delegasjoner. Etter den kalde krigen ble det lagt mer vekt på folk, naboskap og topp-politisk dialog (Barntssamarbeidet). Fra 1994 felles minnemarkeringer.
- Patriotiske minneturer fra Murmansk til Vardø i 2011, 2016 og 2019.
- Militærpolitisk turisme.
- Etter 2014 har det vært en økt bruk av eldre, sovjetiske minnesmerker – brukt i minnepolitisk krig. Slike minnesmerker finnes i mange nordnorske kommuner. Representanter fra den russiske ambassaden i Oslo og generalkonsulatet i Murmansk har reist rundt, som ledd i en minnepolitisk offensiv.
- Det var krigsfanger, ikke soldater, som var i fangeleirene i Norge.
- Ukraina begynte å fjerne/rive ned sovjetiske minnesmerker og bl.a. Lenin-statuer.
- Det er store, russiske minoriteter i øst-europeiske land
På Svalbard – høsten 2023 – ble det reist et 7 meter høgt russisk-ortodoks kors i Pyramiden. Uten tillatelse fra Norge, og sysselmesteren har krevd det fjernet.
Årsmøte og temakveld - 2024
- Skrevet av Super User
Innkalling til årsmøte 05.mars 2024 , kl.17.30, Blackbox, Istindportalen
Gode medlem !
I tillegg til vanlige årsmøtesaker, blir det i samarbeid med Målselv Bibliotek, temakveld kl. 1900. Professor Kari Aga Myklebost , UiT, holder foredrag om endringer i russisk minnediplomatisk politikk overfor Norge i Nord.
Kulturminnedagene 2023 - Levende kulturarv
- Skrevet av Super User
Tekst: Oddlaug Lakseide / Tekst om gårdene vi besøkte, i kursiv: Vidkunn Haugli / Forsidebilde fra Løvhaugfjøset
Målselv historielag valgte helga 16. – 17. september til feiring av årets Kulturminnedager. Årets tema Levende kulturarv utfordret oss til å se nærmere på arbeidet som utføres av forvalterne av kulturarven. Sammen med gjester fra Slekt og Data Tromsø, Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, fylte vi lørdagen en leid Bussringbuss for guidet vandring i Målselvdalens levende kulturarv.
 En busslast med glade kulturvandrere skal ut på tur. Til venstre, Jarle Bakke, leder i Målselv Historielag |
 Dagen startet regnfull, men været bedret seg sterkt utover dagen og det ble perfekt turvær |
For de bilinteresserte
- Skrevet av Super User
OPPDATERT MED FLERE ÅR Å SØKE I + OPPDATERT MED 1938
X - BILNUMMERSERIER fra 1916 til og med 1947. Søkbar versjon av bøkene: "Bilboken for Norge" og "Hvem Eier Bilen?" utgitt årene: 1916, 1922, 1925, 1926, 1927, 1928 ,1929, 1930, 1935, 1937, 1938, 1939 og 1947.
Årsmodell på kjøretøy har originalbøkene for det meste utelatt. Motorsykler ble ikke nedtenget før godt ut på 30-tallet. Feil fra originale bøker er hovedsaklig ikke rettet. Feil ved digitalisering kan forekomme.Takk til Målselv Historielag, Stein Tranvik og Kristian Moldenæs (digitaliserte 1947).
Tastebehandler: Asbjørn Johannessen
Fila finner man ved å klikke på lenken under, eller via menyvalget BIBLIOTEK.
Registreringsoversikt X-registrerte kjøretøy 1916 - 1947 (PDF)
Foto: Utlånt av Rolf Nordmo.
Kulturminnedagen 2021 - DIALOG
- Skrevet av Super User
Målselv historielag markerer kulturminnedagene 2021 lørdag den 18. september i Høgtun Kulturklynges peisestue på Olsborg. Oppstart kl.1100.
Kulturminnedagens tema for 2021 er «DIALOG». Arrangementene skal fokusere på inkludering, belyse verdien av mangfold og skape dialog rundt vår kulturelle arv.
Målselv historielag har valgt å knytte «Dialog» til de gamle telegrafstasjonene i bygda, og telegrafens rolle som formidler av informasjon og sosial kontakt. Telegrafene ble «elektroniske veikryss» der nyheter og dialog opprettes med lynets hastighet. Telegrafstasjonen åpnet bygd- og grendelag mot samfunn utenfor, og skapte nye former for kommunikasjon mellom menneskene.
Jubileumsbok i salg - Fra yrkeskurser til universitetsskole. Bardufoss videregående skole 1946 – 2021
- Skrevet av Super User
Jubileumsboka Fra yrkeskurser til universitetsskole. Bardufoss videregående skole 1946 - 2021 er i salg nå. Du kan bestille boka nå, og du kan komplettere med historien om Høgtun videregående skole. For de som bor i nærheten og vil spare frakttillegget så selges boka lokalt på følgende utsalgssteder: Gullgruva på Olsborg, Husfliden på Andselv og Heggmo i Heggelia.
Kongehytta i Heggelia i Målselv
- Skrevet av Super User
Jubileumsboka om Bardufoss videregående skole er klar i april
- Skrevet av Super User
Elever og lærere måtte fra første dag sette i gang med oppussing og renovering av bygningsmassen. Her ser vi dem i aksjon med å restaurere ei av de mange brakkene som sto igjen i leiren. Foto via Statsarkivet.
I år er det 75 år siden de regionale yrkeskursene på Bardufoss startet opp, med motor og rektor Lars Fottland i spissen. Målselv historielag er utgiver og har engasjert noen av skolens lærerpensjonister til å skrive skolehistoria fra start, via fusjonering med de to øvrige videregående skolene i kommunen, og helt fram til innflyttinga i nye Bardufoss videregående skole på Rustahøgda. I tillegg bidrar noen elever og ansatte underveis med minner som gjør at boka blir gjenkjennelig, nær og kjær for de mange tusen som har hatt en tilknytning til skolen som ung eller voksen elev eller som ansatt. Tekstene støttes av rundt 190 bilder og boka er på til sammen 252 sider.
Nybyggere i Norge, video laget til 200-års jubileet i 1988
- Skrevet av Super User
I forbindelse med 200-årsjubileet i Målselv i 1988 fikk Målselv kommune laget en video som viser framveksten av bygdesamfunnet Målselv.
Videoen, som fikk tittelen «Nybyggere i Norge», ble produsert av Videomaker Nord v/Kjell Eriksen. Regissør var Eva Charlotte Nielsen, og kamerafører Håvard Jensen. Ansvar for det lokalhistoriske hadde Vidkunn Haugli.
Opptakene ble gjort i 1987 og 88, og det ferdige produkt ble vist første gang under jubileet sommeren 1988.
Målselv Historielag har fått tillatelse til å legge ut denne videoen.
Vidkunn Haugli, 18. juli 2020 {videobox}RiWJDtamLhU{/videobox}
Videoen er digitalisert fra en "ny" VHS kassett i HD (1280x720p) format med lett støyfjerning på bilde og lyd. Filmen er i 4:3 format så det skal være sorte kanter på siden :-)
Mimrekveld i Møllerhaugen - 1985
- Skrevet av Odd-Inge Larsen
Vidkunn Haugli har romstert i sitt rikholdige arkiv og har funnet en gave til oss musikkinteresserte i bygda. Han beskriver selv hva dette er:
Fredagskvelden 1. mars 1985 ble det arrangert en liten kultursammenkomst på utfartssenteret i Møllerhaugen. Daværende kultursjef Gunnar Kaasen var en av initiativtakerne. Det som var temaet, var sang -og musikkliv i Målselv i mellomkrigstida.
Det var satt opp et panel bestående av seks personer som alle hadde deltatt aktivt på kulturfronten både før og etter krigen. I dag er alle disse borte. Den tekniske kvaliteten på videoen som ble laget, er ikke den beste, men det er et lite tidsdokument fra tider som var.
De som deltok i panelet, var:
- Johan Nymo f. 1908,
- Arne Fossland f. 1910,
- Torkild Solli f. 1921,
- Ingebrigt Brandskognes f, 1914,
- Erna Bråten f. 1916
- Stefanus Haugli f. 1909.
- Panelet ble ledet av Vidkunn Haugli.
Det var fullt hus, servering og god stemning og dans. Videofilmingen var det John Keon Johnsen fra Soløy som med privat utstyr sto for.{videobox}TPONq69HZQQ{/videobox}Selve opptaket er ca. 57 minutter langt. Det er fjernet støy både på lyd og bilde så godt det lot seg gjøre og lyden er forbedret noe. Hjemmevideo var teknisk sett på startstadiet for 35 år siden så kvaliteten preges litt av det.
