Kulturminnedagen 2024 i Målselv
Tekst og bilder: Torbjørn Løvland
- Kjepphesten min er havet! Det sa den Hamar-bosatte bardudølen Terje Motrøen da han tok ordet på starten av årets kulturminnetur langs Målselva 14. september.
Motrøen vet hva han snakker om. Han er geolog, og kom flere ganger underveis fra Andselv til Målsnes inn på at vi som bor langs Målselva kan takke landhevinga for at vi har så fruktbar jord. For 8-9000 år sia sto havet 70-80 meter høyere enn i dag, det vil si at sjøen gikk opp til Øverbygd.
- Og så må vi ikke glemme at flyplassen ligger på grusmasser fra Bardudalen, poengterte Motrøen med en smule nabohumor.
Sammen med vår egen historiker Vidkunn Haugli holdt Motrøen de nesten 40 deltakerne i ånde på årets kulturminnetur nedover dalføret. Haugli kom innledningsvis inn på at fogd Holmboe i si tid promoterte Målselvdalen som Barduskogen, og han nevnte også protestene mot at flyplassen skulle hete Bardufoss da den ble anlagt på slutten av 30-tallet.
Første stopp på årets kulturbusstur var Fagerlidal, et gårdsnavn som Lasse Olsen tok med seg fra Gudbrandsdalen. I 1854 bygde han en mektig fjøskasse i stein som fortsatt kan beskues på gårdsplassen. Men de første husene sto lenger ned mot Målselva enn dagens tun. Fagerlidal var også skysstasjon.
Ved neste stopp Velta (navnet stammer fra tømmervelte i fløtingstida) minte Haugli om at det har vært både bru og ferge over fra Fredriksberg. Den tyskbygde gangbrua kan man ved lav vannstand – som høsten 2024 - fortsatt se stolperester av. Og det var ifølge Haugli en «himla krangel» om stedsvalg forut for bygginga av Målselvbrua ved Olsborg på tampen av 30-tallet. Den gang var det ikke vei under det «gudsforlatte Andsfjellet».
Bussen svingte innom Buktamoen, som ikke har huset noen skysstasjon, men derimot blitt ett av landsdelens mest trafikkerte veikryss. Så ble det stopp ved den gamle telegrafen på Moen. Skjønt telegraf, gården har en interessant historie om går tilbake til 1791, da Nils Jakobsen ryddet Moen, eller Nilsmoen som det først het. Han hjalp også broren Fredrik å rydde gården Fredriksberg, og de to hadde også vært med på å føre opp Torsken kirke, kunne Tone Grande Nilsen fortelle.
Huset vi idag fortsatt kaller Telegrafen ble påbegynt i 1850 av barnebarnet til Nils Jakobsen, han het Anders Olsen. Sveitserstilen de valgte var forut før denne byggestilen ble vanlig i Nord-Norge. Enka Madam Lampe kom fra Bergen og overtok i 1861 for å drive handel og skysstasjon, hun fikk også poståpneri og bygde ut huset. Men det endte i tvangsauksjon etter bare to år, og familien Hay overtok gården. De solgte i 1912 til Telegrafen, og bygde i stedet to nye hus. Kong Oscar II er av dem som har overnattet i bygget mens Hay eide det, det skjedde under en tur til Finnmark i 1873.
En kilometer lenger nord har både daværende kong Haakon og kronprins Olav overnattet. Da snakker vi om Trollhaugen og den andre dagen i mai 1940. Kongen kom fra Målsnes på natta og dro videre opp Takelvdalen til Holmboe-hytta ved Langvatnet, hvor de kongelige ble boende helt til 7. juni. Det var forøvrig dyrlege Røine som fikk bygd Trollhaugen for 90 år sia. Ved 200 årsjubileet i 1988 var kong Olav tilbake, da ble Per Ungs «Nybyggerkona» avduket som motvekt til alle minnesmerkene med mannfolknavn.
Neste stopp var den gamle prestegården på Storbakken, hvor eldste del er fra 1856. Bygget er ført opp i tømmer, og første presten som bodde der var Johan Welhaven, bror til den mer kjente dikteren. Gården – som tidligere hadde både kårbolig og stabbur - er nylig solgt til nye eiere.
Prestegården
Etter formiddagskaffe i kirka, var det en kort vandring på den gamle delen av kirkegården, ledet av Vidkunn Haugli. Deretter var det omvisning på Gullhav, hvor det også var skysstasjon fra 1911, ifølge Lena og Svein Kåre Eriksen. Der har familien restaurert deler av bygningsmassen.
Svein Kåre og Lena Eriksen - Gullhav
Før turen gikk videre, orienterte Kurt Stormo om de gamle samiske flytteveiene i Målselv og Bardu, som han har studert. Navn som Finnsund og Finnkroken går igjen flere steder og er gjerne beskrivelse av krysningspunkter over elva. Bare mellom Andselv og Grundnes har Stormo kartlagt en handfull slike krysningspunkter, men de synlige minnene begrenser seg til noen bålplasser.
Flytteveier Øvre Målselv
Flytteveier Nedre Målselv
Kurt Stormo
På veien mot klebersteinsbruddet smatt Vidkunn Haugli inn med informasjon om flyplassen som ble planlagt på Gullhav midt på 30-tallet. Den skal faktisk også ha blitt påbegynt bygget. Planene ble angivelig endret fordi Gullhav ville være utsatt for skipsartilleri, det var tryggere av militære hensyn å satse lenger inn i landet.
Tema for årets kulturminnedag var «spor, nettverk og forbindelser». I klebersteinbruddet dro Terje Motrøen de geologiske linjene millioner av år tilbake i tid, hvor jordplatene fra øst og vest møttes og skapte klebersteinen som tåler høy varme fordi den nettopp selv er skapt av varme og trykk. Den myke bergarten holder godt på varme og brukes mye i ovner. Men nå er det leveranser til restaurering av Nidarosdomen som holder drifta på Grundnes i gang. Det er leirskifer og kalkstein som er hovedingredienser i kleberen, det vil si at området også er næringsrikt. Klebersteinen sages ut i blokker med ei vaiersag, men langt fra all steinen er ren nok til å ende på kirkeveggen i trønderhovedstaden.
Klebersteinbrudd
Terje Motrøen
En kilometer nord for kleberbruddet ligger Flatnes. Det var en gang også et handelssted, og det skal være mulig å se restene etter ei kai her, ifølge Vidkunn Haugli. Det var neppe noen dypvannskai, og det hendte at folk måtte vasse i land fra båter. Veien mellom Flatnes og Målsnes ble forøvrig bygd rundt 1860, og her ligger Hollendernes, som også en gang var et lite handelssted da sjøen var viktigste ferdselsåre.
Siste stopp på årets kulturminnetur var grendehuset Skansen og steinalderboplassen på Eidet. Sistnevnte ble gravd ut for rundt 20 år sia, dette kulturminnet ligger en halv kilometer oppfor grendehuset til UL Samhold, altså i datidens fjæresone.
Steinalderboplass
På grendehuset ble dagen rundet av med middag og kulturinnslag. Lapskaus og blåbærkompott med fløtemelk levert av Høgtun kulturklynge ved Esther Halvorsen, mens Knut Helge Grimstad og gitaren hans ledet allsangen. Knut Helge skrev sjøl «sangen til Målsneshalvøya» for noen år sia, og «Vassbrunsangen» med tekst av Jakob Kreutzer (opprinnelig tittel Fjellet 1917) måtte også tas før bussen returnerte til Andselv med fornøyde turdeltakere.
NB: Målselv historielag sin kulturminnedag i 2012 hadde skysstasjonene som tema. Terje Nilsen og Inger Heimdal fra Bardu har samlet lokalhistorie om disse, de eldste var i drift fra omkring 1865 og tuftet på lov om skyssvesenet. Stasjonene skulle ha minst to hester, bespisning og losji, og gjøre det mulig for folk flest å reise uten egen skyss. Amtmannen besluttet i 1836 å bygge vei opp fra Målsnes og med kryssing av Målselva ved Fredriksberg. Videre var det stasjoner langs hesteveien i Bardu og ned mot Salangen. På 1920-tallet ble stasjonene innhentet av den nymotens bilismen.