Den 12. august 2016 var det duket for amerikabesøk på Kongsvoldtunet. Det var etterkommerne av den førstefødte i Kongsli, Sigridanna Kongsli f. i 1844, gift med Ingebrigt Olsen Sverresvold og som utvandret til USA den 01.08.1872 som kom på besøk. Hennes far Erik Andersen Kongsli og mor Mali Eriksdatter Lian kom fra Tynset i 1842 og reiste Konslistua slik vi kjenner den i dag på Kongsvoldtunet. De fikk til sammen 8 barn, det var kun Sigridanna som utvandret. Det var er en familie på til sammen 8 personer som kom på besøk. Noen i denne familie var her for 30 år siden i 1986. Dette skriver Simon Bjørklund til oss og han har vedlagt følgende historie som ble fremført på treffet.
Besøket ble omtalt i Nye-Troms: Artikkel i Nye-Troms - Amerikabesøk den 12.08.2016.pdf
Kongsli og Sverresvold historien, slektsforskning og utvandringen til Amerika.
Dette området i indre Troms fylke, i Målselv kommune består av en sammenhengende vannvei fra kysten ved Målsnes til grensen og ned til Bottenviken i Sverige. Det er en distanse på totalt ca 900 km. Dette er en av de få sammenhengende vassdrag mellom Norge og Sverige. Vannveien er forbundet med hovedelva i Målselv, Rosta elva, innsjøer, og hoved Rostu og Laino elver i Sverige. Etter siste istid dette var et område for jakt ville reinsdyr. Drift av rein ved nomader fant sted fra år 1400 og er fortsatt i drift. Bosetterne fra Østerdalen og Gudbrandsdalen var derfor ikke de første menneskene som var her.
Kongsli historien
Den første nybygger på Kongsli var Hans Iversen fra Nord Fron i Gudbrandsdalen. Han og hans familie begynte arbeidet med å bygge opp gården i perioden fra 1826 til 1842. Han fikk leiekontrakt den 5. september 1832 fra landeieren Andreas Maursund som en nybygger. Dette er den første offisielle dokumentet vi har om gården og han er derfor grunnlegger av Kongsli.
Da de kom opp til dette stedet, det var ikke noe annet enn villmark her. Det var fisk i innsjøen Rosta som røye, laks, ørret og harr. I skogene og i fjellene var det reinsdyr, bjørn, jerv, gaupe, rype og massevis av bær. For å overleve måtte de g rad korn, gress og de trengte å ha hester, kyr og sauer. De måtte logge bygninger av tømmer, og de gjorde tjære produksjon av olje-miles. Timber de fikk fra Moursund skog i nærheten. Alt utstyr som brukes til landbruk, dyr og husholdnings de måtte gjøre seg.
Hans Iversen var gift med Gunhild Pedersen og de fikk 5 sønner og en datter. 2 av sine sønner druknet etter tømmerfløting i Målselva i 1841. Den første født på Kongsli må ha blitt Juliane født i 1832 og den andre født var Hans i 1834. Det var harde tider for familien og i 1843 reiste Hans Iversen og hans familie tilbake til Gudbrandsdalen. Hans eldste sønn Peder bodde i Målselv og ble gift her til Caroline Johansdaughter fra Lerbekkmo. De fikk 9 barn og har etterkommere her.
Hans Iversen etterlot seg navnene på gårdene Kongsli og Kongsvold tatt fra lignende gårder i Gudbrandsdalen. Han hadde i løpet av sin periode på Kongsli bygget et bolig hus og hus for dyr under ett tak, låver og fjøs under bygging. I 1832 hadde de en hest, 2 kyr, en ung og 10 små kyr. De første husene ble bygget på Østli som vi kaller "Gammeljordet". Hans Iversen familien utvandret til Amerika den 11. av mai 1843 etter 16 år på Kongsli. De reiste med skipet heter "Haapet" fra Stavanger og de kom New York den 19. juli 1843 etter 2 mnd. og 8 dager på sjøen. Dette var trolig den første utvandringen fra Nord-Norge. Jeg har forsøkt å finne ut hvor han slo seg ned og hans etterkommere i Amerika, men jeg har ikke lyktes. Noen mener at han startet som gull graver i North Dakota, men vi er ikke sikker på det.
Den neste nybygger er vår linje, Erik Andersen Kongsli og Mali Eriksdatter Lian fra Tynset i Østerdalen. De tok over Kongsli i 1844. I den første tiden på Kongsli var Erik skogvokter, og fikk betalt i tømmer, tolv dusin, fra Andreas Maursunds skoger. Han er hovedutvikleren av Kongsli.
Den 10. october1844 de fikk en datter, og det var Sirianna, den første fødte i vår linje. Hun ble hjemme døpt Kongsli den 15. juli 1845. I 1845 var det bare 1028 innbyggere i Målselv, og det var ingen kirke i Øverbygd før 1867. I perioden mellom 1846 til 1865 fikk hun 5 brødre og 2 søstre, og de var: Gjertrud i 1846, Anders i 1848,, Elen Marie i 1850, Erik i 1852, Andreas i 1854, Elias i 1856 og Paul i 1865. Erik Andersen fikk en leieavtale med Andreas Maursund i 1844, og han var bygselmann i tiden før 1865 da han kjøpte Kongsli for 800 norske spesidaler på den tiden. Verdien av en spesidaler er i dag ca 200 kr. , samlet kr 160.000, -
Erik Andersen var en hardt arbeidende mann. Han våknet tidlig på morgenen og smidde hestesko før andre i familien våknet opp om morgenen. I 1866 ble gården består av en hovedbygning, (Kongslistua reist i 1846), et lite bolighus, ett stabbur og 3 fjøs, smie og en bygning for brensel. Gården består av 2 hester, 19 kuer og 40 sauer. Sirianna var den eldste av barna, og hun hjalp sine foreldre på Kongsli til hun gift med Ingebrigt Olsen Sverresvold i 1869. Hun var da 25 år og Ingebrigt var 29 år gammel. I 1869 fikk de sitt første barn Serine og i 1870 fikk de sitt andre barn Marie på Sverresvold. Siriannas bror Anders Eriksen overtok Kongsli i 1878 fullt utviklet. Etter en stund han bygget en ny låve og han gift med Kari Hansdatter Øvergård. De fikk 8 barn i perioden fra 1878 til 1893. De var Mali, Karen, Erik, Sigrid Anna, Anders, Jensine, Johan og Hans. På Kongsli ble det i løpet av 2 generasjoner i vår linje i perioden 1844-1893, født 16 barn.
Sverresvold historien
Sverresvold tilhørte Maursund eiendommen og tilhørte Baldsfjord kommune. Den første nybygger på Sverresvold var Ole Ingebrigsen fra Tynset i Østerdalen i 1841. Han ble gift med Sigrid Halvorsdatter fra Undset i Rendalen. De fikk tvillinger Ingebrigt og Ole i 1840, datter Karen Marie i 1842 og sønnen Halvor i 1846. Han døde i 1853 bare 7 år gammel. På den tiden i 1842 gården består av en hest, 3 kyr og 8 små kyr. Ifølge skyldlegging i 1867 gården består av 32 dekar dyrket mark, 5 mål naturlig eng og 30 dekar dyrkbar jord.Tellingen i 1865 der dette viser denne statusen på Sverresvold: Ole Ingebrigtsen, housefather, 48 år, bygslet mann i Sverresvold, Sigrid sin kone 59 år, Ingebrigt og Ole, tvillinger 25 år gamle, deres datter Karen Marie 23 år gammel. I tillegg bodde der på Sverresvold: Kristine Ingebrigtsdaugher 14 år gammel, gjeterjenta, Peder Olsen, 24 år gammel, gårdsarbeider, Karen Olsdaugher, hans kone, Siri Anna Pedersdaugher, sin datter og til sist Tea Emortsdaughter, tjenestepike av bonden.
Hele familien brøt opp i 1872. Ole, Sigrid, Ingebrigt, Sirianna, Serine og Marie emigrerte den 01.08.1872 fra Trondheim med et skip som heter Tasso 1, som eies av Wilson linjen rederi. Skipet ble bygget i Glasgow i 1852. Familien hadde da levd på Sverresvold i 26 år. Utvandring var således ikke uniform, men er preget av tre topper. Den første utvandringenstoppen var i perioden 1866-1873, da totalt 110.000 forlot Norge. Den midlertidige nedgangen i utvandringen skyltes økonomiske problemer i USA, blant annet feilslåtte avlinger i landbruket i Midtvesten. Det var i dette området de fleste nordmenn hadde slått seg ned. På denne tiden i 1875 var det 3042 innbyggere i Målselv kommune. I 1871 åpnet de en rute til Trondheim med avgang en gang hver fjortende dag, som anløper Christiansund og Aalesund. Senere ble tjenesten utvidet med en ukentlig avgang fra Trondheim, hver torsdag.Vi vet at Tasso en forlatt Trondheim torsdag den 1. i august 1872 for Kristiansund, Bergen og med ankomst til Port of Hull i England. Derfra måtte de ta toget til Liverpool og vente der for korresponderende skip til New York. Det ble bygget et venterom på Hull Paragon jernbanestasjon for skandinaviske transemigrants. De fleste av emigrantene inn til Hull reiste via Paragon Railway Station, derfra reiste til Liverpool via Leeds, Huddersfield og Stalybridge (like utenfor Manchester). Togbilletter var en del av en pakke som inkluderte dampskips billett til Hull, en togbillett til Liverpool og deretter dampskips billett til deres endelige destinasjon.
Den neste nybygger i Sverresvold er Simen Paulsen fra Gausdal, gift med Ingerid Semingsdaughter fra Bergset i Rendalen. De kom til Bergset i 1867 og tok over Sverresvold når Ole Ingebrigtsen sin familie emigrerte i 1872. I 1882 Ole Jørgensen Sletten fra Folldal gift med Oline, den yngste dauhter til Simen Paulsen og overtok Sverresvold. Han er far til min bestefar Simon, gift med Magna Fanny, Eriksdaughter Bjørkeng jeg ble oppkalt etter.
Øverbygd, 12.08.2016, Simon Bhjørklund
Siriannas historie i Amerika
Sommeren 1872 kom Sirianna Eriksdatter Kongsli Sversvold til Amerika. Hun kom sammen med sin mann, Ingebrigt Olsen Sversvold, og hans familie. Sirianna og Ingebrigt hadde to døtre, Serine, som bare var tre og Marie som var to år gammel. I gruppen var hans foreldre, Ole Ingebrigt og Siri Halvorsdatter Sversvold, hans søster Karen, hennes ektemann Peder Solie (senere Sversvold), deres tre barn Ole, Serianna, og Pauline og hans tvillingbror, Ole Olson Sversvold. De reiste over hele området vest i delstaten Minnesota, og bosatte seg i fylket Otter Tail, i bydelen Maine.
Med Homestead Act of 1862, Ingebrigt var i stand til å få land som å bosette seg. Det krevdes å være leder for en husholdning, i den hensikt å bli statsborger, og avtale om å arbeide i landet i minst fem år. Landet de fikk var i Maine og var c a 25 % av det største området som var mulig å få tildelt. Det lå ved en innsjø, og ca 150 km fra byen Fergus Falls. De bygget en tømmerhytte, hvorav noen av grunnsteinene fortsatt ligger. Serianna og Ingebrigts sønn, Oluf, ble født i november 1872. Dessverre ble mange nybyggere syk av difteri og Serianna døde av det i 1875, 3 år etter ankomsten til Amerika. Andre i familien tok hånd om de yngre barna. Serine, nå seks år gammel, bodde sammen med sin far på gården til tider, og med hennes onkel Oles familie til tider. Hun har også jobbet for andre familier for å ta vare på barn og gjøre husarbeid fra en veldig ung alder. John Randall kom til Amerika i en alder av 20 fra Rindal i Norge, sammen med sin bror i 1873 og fikk landet rett sør for Sversvold gård. Han bygget en tømmerhytte og deretter utvidet de den. Når noen i samfunnet ønsket å starte en skole, tilbød han tømmerdelen av huset sitt som et sted å holde skolen. Serine Sversvold var et av barna som deltok på skolen. John besluttet han ønsket å gifte seg med Serine da hun vokste opp, og det gjorde han. John og Serine giftet seg i 1887 da hun var 18. De bodde i huset han hadde bygget på åsen over veien fra der Sversvoldhytta lå til i 1940. De hadde 10 barn: Sena, Annie, Ella, Edwin, Elmer, Selvin, Edna, Elsie, Lillian, og Olive.
Marie giftet seg med Hartwig Halvorson, og de oppdrettet en østlig halvdel av Ingebrigts eiendom. De hadde seks barn: Ida, Herbert, Ellmer, Arthur, Helen, og Mildred. Oluf giftet seg med Anna Evenson og levde i Fergus Falls. De fikk fem barn: Harold, Dorothy, Agnes, Alfred, og Roy. Når Ingebrigt døde, gikk resten av gården til Serine og John Randall. Deres sønn, Selvin overtok etter det, og til slutt gikk det til Lilian og hennes ektemann, Freddie Torvik. Jeg eier nå 16 dekar der den opprinnelige eiendommen der tømmerhytten ble plassert; min bror eier tilstøtende stykke øst for den; og en etterkommer av Mary Halvorson eier stykket som hun hadde.
Kongsvoldtunet, den 12.08.2016, Sara Torvik