«Kulturminnedagene 2017: Kulturminner i samfunnets tjeneste»
Målselv Historielag samarbeidet i år med Målselv kommune og Midt-Troms Museum om å arrangere kulturminnedagene. I år var fokuset på «kulturminner i samfunnets tjeneste» og vi valgte derfor å koble dette til vårt pågående arbeid med å dokumentere fangeleirer og fangehistorie fra Målselv under andre verdenskrig. I dag sender vi våre ungdommer på klasseturer til Tyskland for å minnes Nazismens grusomheter men fakta er at tusenvis av fanger ble fraktet til Norge for å arbeide for tyskerne. De arbeidet, led og døde under til dels fryktelige forhold i norske fangeleirer, også i Målselv. Dette er en historie vi har lyst til å fortelle etterslekten og historielaget arbeider derfor med å lage et undervisningsopplegg om fangeleirer i Målselv - i samfunnets tjeneste. Referatet fra våre tre samarbeidsarrangement under kulturminnedagene er ført i penn av historielagets Gerd Karoline Borgen. Bilder og bildetekster er lagt til av historielagets nettredaktør Odd-Inge Larsen.
De fleste av deltakerne på den guidede bussturen i fangeleirer i Målselv samlet ved Målselv-Varde for litt å bite i. Turen foregikk i nydelig høstvær.
Trykk på "Les mer..." får å se resten av artikkelen. Det er mange bilder og mye tekst så god internettlinje er å anbefale.
Fredag 14.09.17 Foredrag i Istindportalen, Bardufoss
«Hvorfor kom det så mange tvangsarbeidere til Norge under krigen?» av Hans Otto Frøland, professor i samtidshistorie ved NTNU i Trondheim. Han har arbeidet med et stort forskningspros
jekt om byggeaktivitet og tvangsarbeid i Norge under 2 verdenskrig som har resultert i en stor utstilling på Teknisk Museum i Oslo. Akkurat nå jobber han med spørsmålet om hva krigen kosta Norge. Ca 40 tilhørere.
jekt om byggeaktivitet og tvangsarbeid i Norge under 2 verdenskrig som har resultert i en stor utstilling på Teknisk Museum i Oslo. Akkurat nå jobber han med spørsmålet om hva krigen kosta Norge. Ca 40 tilhørere.Oddlaug Lakseide, leder i Målselv Historielag, innledet om arrangementene under kulturminnedagene og om årets tema: «Kulturminner i samfunnets tjeneste». Hun trakk linjene fra det som skjedde under krigen til det som skjer i dag med folk på flukt fra krig og konflikter. Kunnskap om krigen vil også tydeliggjøre hvor viktig det er å ta vare på våre demokratiske og humanistiske verdier.
Arbeidskraft på tyske anlegg
Hovedpoenget til Frøland var at det ikke var nok arbeidskraft i Norge for tyskernes byggeambisjoner. Allerede høsten 1940 klaga tyske myndigheter over mangel på arbeidskraft i Norge. Norge var det eneste okkuperte land som ble tilført netto arbeidskraft fra utlandet. Nordmenn starta tidlig med å jobbe for tyskerne (tyskerarbeid) pga god lønn. Nordmenn ble etter hvert også tvangsutskrevet til å jobbe på tyske anlegg. Annen arbeidskraft var norske politiske fanger som stort sett ble behandla etter Genèvekonvensjonen. Det kom ca 90000-100000 sovjetiske krigsfanger til Norge, hvorav 3000 til Målselv. De sovjetiske fangene ble svært dårlig behandla. Ca 13000 døde. Det samme gjaldt for de 4100 jugoslaviske krigsfangene hvor nesten 70 % døde. De 1700 polske fangene i Norge ble behandla som de norske fangene (ca 1 % døde). Av de 2600 tyske straffangene døde nesten 30 %. Wehrmacht overtar etter hvert ansvaret for fangene fra SS. Da ble alle fanger behandla i henhold til Genèvekonvensjonen. Fangene skal kunne arbeide og må derfor få bedre behandling. Dødeligheten går ned. Tyskerarbeid ble ikke regna som landssvik etter krigen siden ikke alle jobba frivillig samt at det var så mange som jobba for tyskerne.
Tysk byggeaktivitet i Norge
- militære anlegg, marinebaser i Trondheim, Bergen, Neue Drontheim utenfor Trondheim, vei Halden-Trondheim, infrastruktur for operasjon Barbarossa (angrepet på Sovjetunionen), Sørlandsbanen, Nordlandsbanen, Polarbanen, råvareindustri.
- vekst i festningsbygg (etter alliert raid i Svolvær mars 41)
- økning av antall tyske soldater i Norge etter at konvoiene til Murmansk begynte
- Hitler tror at D-dag vil komme i Nord-Norge, derfor enda flere soldater
Etter Frølands mening ble Norge fra 1942 tilført mere materielle ressurser fra Tyskland enn det de tok ut fra Norge. Norge var i en særstilling i så måte. Uttak fra okkupasjonskontoen var på ca 11,3 milliarder i løpet av krigen. Det norske budsjettet i 1939 var på 60 millioner. I 1942 var ressurstaket i Norge nådd. Rasjonering, svart arbeid og fare for hungersnød førte til mindre og mer stabile uttak.
Hans Otto Frøland i aksjon i Istindportalen. Han holdt et meget godt og engasjerende foredrag om emnet.
Wiking befehl 13.mai 1942
Mål: Befeste kysten, anlegge polarjernbane Mo-Kirkenes, få på plass riksvei 50 Halden-Lakselv med tilknytningsvei til Finland, anlegge flyplasser, ubåtdokker, bygge ut lettmetallindustri
Operasjon Todt (OT) overtar all byggeaktivitet i Norge
Fritz Todt (byggefullmektig for tyske byggefirmaer og ingeniører) bygde veier, autobahn, broer, «Westwall» mot Frankrike. Fulgte Wehrmacht til okkuperte land blant anna Norge. Speer overtok som leder etter Todts død i 42.
Fritz Todt (byggefullmektig for tyske byggefirmaer og ingeniører) bygde veier, autobahn, broer, «Westwall» mot Frankrike. Fulgte Wehrmacht til okkuperte land blant anna Norge. Speer overtok som leder etter Todts død i 42.
Egen OT-stab i Norge
Will Henne som hadde ansvar for Westwall, sendes til Norge. Ansvar for operasjon OT. Etter fengselsopphold i Sovjetunionen etter krigen, ender han til slutt som veidirektør i Tyskland. Tysk finansiering av byggevirksomheten (sement, jernkull, mat, korn, lønn betales over tysk krigsbudsjett). Tar så mye ressurser fra Norge som det går an uten å ødelegge det norske samfunnet. Deretter fra et hemmelig tysk krigsbudsjett. Dette regnskapet har forsvunnet. Terboven: Kunne ikke utnytte norsk arbeidskraft mer. Nødvendig med tvangsarbeidere utenfra. Tyskerne ødela mye, men bygde også opp mye.
Fra Hans Otto Frøland sitt foredrag. Oversikt over arbeidskraft på tyske anlegg i Norge under krigen. De første fangene som kom til Norge ble dårlig behandlet, de fikk lite mat og ble nesten ute av stand til å arbeide. Mange døde. Dette bekymret tyskerne som i hovedsak ønsket å benytte fangene som arbeidskraft. Det ble derfor innført bedre kosthold og stell for å bedre produktiviteten.
Spørsmål fra Rønning Tollefsen:
Tjente Norge på krigen? Da Norge la inn krav om krigserstatning, ble det hevda at vi var det landet som var mest utnyttet.
Tjente Norge på krigen? Da Norge la inn krav om krigserstatning, ble det hevda at vi var det landet som var mest utnyttet.
Frøland: Vi var minst utnytta!
Ensidig syn på tysk byggeaktivitet. I 1946 var Norge det første landet som var tilbake til 1939- nivå når det gjaldt BNP. De andre landene oppnådde dette på slutten av 40-årene.
Den kalde krigen (Stalin) medførte at ingen land fikk den erstatninga de ønska. Marshallhjelpen erstatning for dette. Vest-Tyskland tilbød å betale gjelda fra 1 verdenskrig mot å slippe gjelda fra 2 verdenskrig. Endelig fredsavtale 1991 ved gjenforeninga av Tyskland. Norge setter også strek for sine krav.
Ensidig syn på tysk byggeaktivitet. I 1946 var Norge det første landet som var tilbake til 1939- nivå når det gjaldt BNP. De andre landene oppnådde dette på slutten av 40-årene.
Den kalde krigen (Stalin) medførte at ingen land fikk den erstatninga de ønska. Marshallhjelpen erstatning for dette. Vest-Tyskland tilbød å betale gjelda fra 1 verdenskrig mot å slippe gjelda fra 2 verdenskrig. Endelig fredsavtale 1991 ved gjenforeninga av Tyskland. Norge setter også strek for sine krav.
Tyskerne er kjent som et grundig folkeslag. Invasjonen av Norge var planlagt lenge før aprildagene 1940. Hitler hadde blant annet foretatt en psykologisk analyse av oss nordmenn for å kurse de som skulle til Norge i aksepterbar oppførsel her. Hitlers plan var antakelig at Norge skulle bli en selvstendig nasjon i det stortyske riket og han ønsket ikke på noen måte å ødelegge det norske samfunnet eller norsk økonomi. De første tyske styrker sendt til Norge hadde blitt informert om at de ville få en god mottakelse som redningsmenn. Imidlertid gikk som vi vet ikke alt etter planen og et stridig norsk folkeferd ble stadig mer i opposisjon til okkupantene. Det kan man nesten høre ved å se på alle de filmavisene tyskerne laget mellom 1940 og 1945. Tonen i disse er i starten svært optimistisk og positiv, men utover krigsårene blir den mer truende overfor de som i skjul motarbeider nazistenes styre. Tyskernes plan om å la det norske samfunnet fungere godt innbefattet blant annet å ikke forstyrre folks arbeid og gjøren og laden mer enn nødvendig. Det betød også å holde Norges økonomi under kontroll. Imidlertid krevde krigen stadig mer penger og tyskerne forsynte seg såpass hardt fra den norske statskassa at inflasjon ble for stor. Dette skapte strid innad i den tyske ledelsen der planen fortsatt var å holde Norge stabilt.
Fredag 15.09.17 Besøk på Troms Forsvarsmuseum
Museets samlinger
Museumsansvarlig Kristian Moldenes tok imot oss og geleidet oss rundt mens han fortalte om museets samlinger. Museets hovedfokus er på uniformer og våpen, men museet har også utstillinger av ski, ryggsekker og annet knytta til krigen og etterkrigstida. Blant annet fikk vi se kamuflasjedrakter sydd av damer på Bones i Salangen. En monter viste en tysk uniform der knappene var inngravert med en spade med bokstavene A og T på hver side. Dette emblemet så vi også på tallerkener i en annen monter. Denne inskripsjonen mente man hadde tilhørt OT-organisasjonen. I tillegg har museet lager med tysk utstyr som det ikke er plass til i utstillingene. Museet har infotavler og oversikter over områder der norske soldater har deltatt gjennom årene: Tysklandsbrigaden, Korea, Libanon, Sinai, Bosnia, Kroatia, Somalia, Libya, Afghanistan for å nevne noen områder.
Museumsansvarlig Kristian Moldenes tok imot oss og geleidet oss rundt mens han fortalte om museets samlinger. Museets hovedfokus er på uniformer og våpen, men museet har også utstillinger av ski, ryggsekker og annet knytta til krigen og etterkrigstida. Blant annet fikk vi se kamuflasjedrakter sydd av damer på Bones i Salangen. En monter viste en tysk uniform der knappene var inngravert med en spade med bokstavene A og T på hver side. Dette emblemet så vi også på tallerkener i en annen monter. Denne inskripsjonen mente man hadde tilhørt OT-organisasjonen. I tillegg har museet lager med tysk utstyr som det ikke er plass til i utstillingene. Museet har infotavler og oversikter over områder der norske soldater har deltatt gjennom årene: Tysklandsbrigaden, Korea, Libanon, Sinai, Bosnia, Kroatia, Somalia, Libya, Afghanistan for å nevne noen områder.
Kristian Moldenæs fra Midt-Troms Museum holdt åpen dag på Forsvarsmuseet i Bardu. Museet dekker en vid tidsperiode men har hovedfokus på forsvarets tilstedeværelse i bygdene våre samt på første og andre verdenskrig. Her innleder Kristian en omvisning ved et sverd og en øks fra vikingetiden. Dette ble funnet på nordsiden av Altevatn i 1952. Sverdet er mest sannsynlig datert år 1025 og er laget i England.
Litt om hærens historie
Kristian kom også litt inn på hærens historie i Midt-Troms: Marshallhjelp til militære formål etter krigen. Brigaden i nord ble bygd opp i passe avstand til Sovjetunionen. Jenter inn i forsvaret fra 1977. Fra 2014 skulle forsvaret være kjønnsnøytralt.
Kristian kom også litt inn på hærens historie i Midt-Troms: Marshallhjelp til militære formål etter krigen. Brigaden i nord ble bygd opp i passe avstand til Sovjetunionen. Jenter inn i forsvaret fra 1977. Fra 2014 skulle forsvaret være kjønnsnøytralt.
Fangeleirene
Vårt hovedanliggende var krigen og fangeleirene. Her viste Kristian til ei lita utstilling med tynne vinterjakker og hjemmelaga sko, hvorav ett par var av bast. Unike bilder fra krigen i nord gjorde stort inntrykk, særlig bildet «Last wish» hvor smilende fangevoktere tilbyr en fange en siste røyk før de skyter han. Fortellinga om den norske fangen som trådte over strengen som markerte den såkalte dødssonen for å tisse og ble skutt og drept av en nervøs vakt, var likeledes sterk. Etter krigen fotograferte/dokumenterte major Kreiberg forholdene i russefangeleirene etter oppdrag av en alliert kommisjon.
Vårt hovedanliggende var krigen og fangeleirene. Her viste Kristian til ei lita utstilling med tynne vinterjakker og hjemmelaga sko, hvorav ett par var av bast. Unike bilder fra krigen i nord gjorde stort inntrykk, særlig bildet «Last wish» hvor smilende fangevoktere tilbyr en fange en siste røyk før de skyter han. Fortellinga om den norske fangen som trådte over strengen som markerte den såkalte dødssonen for å tisse og ble skutt og drept av en nervøs vakt, var likeledes sterk. Etter krigen fotograferte/dokumenterte major Kreiberg forholdene i russefangeleirene etter oppdrag av en alliert kommisjon.
Fra Michael Stokke sitt foredrag om fangeleirer i Målselv i Istindportalen. Tysk oversikt over antall fanger i målselvleirene i 1943, 1944 og 1945. Vi ser at det på slutten av krigen var over 3000 fanger her. Som man kan se er ikke alle oppføringene egentlige fangeleirer. På Velta var det f.eks 23 fanger da krigen nærmet seg slutten. Disse fangene arbeidet sikkert på ammunisjonslageret der og bodde antakelig i en brakke der under lett bevoktning. Men trusselen som holdt fangene på plass var at om en rømte så ville et antall tilfeldige fanger bli skutt som straff for dette.
Andre opplysninger
I 1940 var det flere hester enn lastebiler i Midt-Troms. TIRB kjørte soldater. Oddlaugs far kjørte sanitetsfolk fra Sjøvegan til felttoget i Narvik.
To personer som gjorde en formidabel innsats under krigen ble særlig fremheva: Håkon Kyllingmark (født i Honningsvåg, oppvokst i Svolvær) deltok i felttoget i Narvik og bygde opp motstandsgrupper i Nord-Norge. Han bygde også opp hemmelige baser 50-60 m innpå svensk side (Sepalbasene). Sverige godtok dette stilltiende i alle fall fra 1943 da Tyskland var på vikende front. Ble stortingsrepresentant og minister for Høyre etter krigen. Alfred Henningsen var partisan, spion for Sovjetunionen under krigen. Rapporterte om den tyske båttrafikken langs Finnmarkskysten. Satt på Stortinget for AP etter krigen.
I 1940 var det flere hester enn lastebiler i Midt-Troms. TIRB kjørte soldater. Oddlaugs far kjørte sanitetsfolk fra Sjøvegan til felttoget i Narvik.
To personer som gjorde en formidabel innsats under krigen ble særlig fremheva: Håkon Kyllingmark (født i Honningsvåg, oppvokst i Svolvær) deltok i felttoget i Narvik og bygde opp motstandsgrupper i Nord-Norge. Han bygde også opp hemmelige baser 50-60 m innpå svensk side (Sepalbasene). Sverige godtok dette stilltiende i alle fall fra 1943 da Tyskland var på vikende front. Ble stortingsrepresentant og minister for Høyre etter krigen. Alfred Henningsen var partisan, spion for Sovjetunionen under krigen. Rapporterte om den tyske båttrafikken langs Finnmarkskysten. Satt på Stortinget for AP etter krigen.
Til slutt viste Kristian oss en billedserie med bilder fra krigen og tidlig etterkrigstid:
- bilder av norske fanger på Bardufoss
- bilder av Bardufoss flyplass
- bilde av bilparken på Fossmofeltet (tysk samling av bilder fra Norge)
- bilde av Fossmofeltet og porten
- bilde av Riksvei 50 gjennom flyplassen
- bilder av norske politiske fanger, noen med hvite armbind laga trekors. Hver fange sin del som ble satt sammen etter krigen. Står nå på Hjemmefrontmuseet i Oslo.
- bilde av sanitet, armbind med forskjellige antall striper
- bilde av vakttårn
- bilde av lek
- bilde av krigskirkegårder i Midt-Troms før Operasjon Asfalt
- bilde fra Karibasen (Sepal-basene)
Slaget i Gratangsbotn» 25.april 1940 av Helge Husby ISBN 978-82-999480-2-9
Typisk fangedrakt fra en av leirene i Målselv. Utstilt på Midt-Troms Museum, Forsvarsmuseet.
Russiske ladder brukt i Målselv. Dette skulle man holde varmen med i ned til 30 minusgrader. Utstilt på Midt-Troms Museum, Forsvarsmuseet.
Den tyske okkupant slik han så ut i krigsårene 1940-1945. Fra museets utstillinger. Den store mengden tyskere i Målselv gjorde at folk måtte forholde seg til disse på daglig basis. Mange ble også innlosjert med tvang i vanlige bolighus i hele dalføret. Helst skjedde dette slik at de som eide huset fortsatt kunne bo i et rom eller to. Soldatene var ganske omgjengelige og det måtte jo bli et visst samkvem med fienden. De valgte ofte å overse det når nordmenn stakk litt mat til fangene. Det sies at utover i krigen kom det soldater fra frontene i Sovjet hit for å "hvile". Disse skulle man helst ikke legge seg ut med da de var ødelagt av krigen. De kunne finne på å slå en fange i hjel om han ikke klarte å arbeide mer.
Lørdag 16.09.17 Guida busstur i Krigshistorisk landskap: Fangeleirer
Kongehytta i Heggelia
Oddlaug Lakseide ønska velkommen med å lese fra Ivar Solvangs diktsamling «Heimbygda mi» om krigsfangene. Orienterte om programmet og temaet før Vidkunn Haugli fikk ordet og fortalte om Kongehytta der Roht, sjefen for Luftwaffe, bodde sommeren 1941.
Kongehytta i Heggelia. Bygget som Tysk offisersbolig under 2. verdenskrig.
Litt historikk om Bardufoss flyplass
Vidkunn fortalte at flyplassen ble rydda for skog i april 1935 og operativ fra 1938. Den hadde grusbane. 10 august 1940 passerte 6000 personer og 1700 biler steinbrua på Andselv på vei til flyplassen. Tyskerne utvida flyplassen og la på betongdekke. Planer om å sprenge Svarhaugen (flystripa den gang gikk i retning denne haugen) for å få til en tverrvindbane. I 1943 ble folk i nærheten av flyplassen evakuert og sprenging foretatt. Ble bare et lite puff! Sabotasje fra nordmennene? Planen oppgitt. Bardufoss Flyplass er den lengst operative i Norge.
Baggerstrasse
Ny flystripe på Fossmofeltet. Taxibane (Baggerstrasse) til dette feltet. Fangene beintråkka området, brukte dynamitt for å fjerne røtter, planerte, men underlaget ble for mykt og flystripa ble derfor ikke brukt. Når det kom melding om konvoier til Murmansk, ble det stor aktivitet på flyplassen. Den gang var det 212 fly på Bardufoss (70 fly i Norge i dag). Øvingsområde i dag.
Porten inn til den norske fangeleiren. Denne lå plassert i nærheten av dagens hovedinngang til flystasjonen. De norske fangene jobbet blant annet med den nye tverrvindsbanen tyskerne planla å bygge. De norske fangene hadde nok bedre mat og boforhold enn de utenlandske fangene, men likevel gikk leiren under navnet "Det hvite helvete". Fangene her slapp ut på arbeid på dagtid uten vakter, men med klare instrukser om at dersom en rømte så ville ent vilkårlig antall andre fanger bli avrettet som straff. Det ble også gjort forsøk vinterstid med å beintråkke tverrvindsbanen for bruk, men stripa ble ikke hard nok til at den lot seg bruke. Bildet er lånt av Steinar Søderbom som selv satt i fangenskap her.
Fangeoppstilling inne i den norske fangeleiren. Bildet er lånt av Steinar Søderbom som selv satt i fangenskap her. Lengst bak i bildet kan vi se en brakke som står utenfor gjerdet, på tvers av de andre brakkene. Her holdt fangetatte Russiske Nazister til. De sistnevnte fikk best behandling av alle fangene i Målselv da de sympatiserte med tyskernes sak. I denne leiren ble en norsk fange skutt og drept av en vakt. Innenfor piggtråden var det satt opp en enslig streng som markerte hvor nært gjerdet det var lov å bevege seg. Beskjeden var streng, den som kommer nærmere enn dette blir skutt. En tissetrengt norsk fange hoppet over strengen for å slå lens og ble øyeblikkelig skutt ned og drept. Dette var mot slutten av krigen.
Leirene på Nyleira
Frank Nygård orienterte om byggene inne på flystasjonen og kunne peke ut noen av stedene der det lå brakker under krigen. Ingen tatt vare på. Passerte hovedkvarteret som ble bygd under krigen, og som fremdeles er i bruk som ledelsesbygg. Den norske politiske leiren lå på Nyleira på veien ut fra nåværende flyplass. Mange kom hit fra Grini i 43. Det lå fem større brakker her, hvorav den femte var for russiske fanger som støtta nazistene. Disse ble behandla bedre enn de ordinære russefangene. De norske fangene hadde ingen kontakt med dem.
Frank Nygård orienterte om byggene inne på flystasjonen og kunne peke ut noen av stedene der det lå brakker under krigen. Ingen tatt vare på. Passerte hovedkvarteret som ble bygd under krigen, og som fremdeles er i bruk som ledelsesbygg. Den norske politiske leiren lå på Nyleira på veien ut fra nåværende flyplass. Mange kom hit fra Grini i 43. Det lå fem større brakker her, hvorav den femte var for russiske fanger som støtta nazistene. Disse ble behandla bedre enn de ordinære russefangene. De norske fangene hadde ingen kontakt med dem.
Russefangeleiren på Bjørnåsen
Vidkunn fortalte om russefangeleiren som lå på toppen av Bjørnåsen ved Rustahøgda nær E6 i dag. Stedet ble kalt Russehøgda i lang tid etter krigen. I dag er området svært overgrodd og vanskelig tilgjengelig. I tillegg ligger restene av leiren inne på flystasjonen. Porten til leiren kan vi imidlertid se nede i Rustabakken. Rester av kjøkken, mur, piggtråd og et hardtrakka riss av vaktenes marsjering kan så vidt skimtes. Fangene vandra hver dag ned til flyplassen hvor de grov ut myra slik at flyplassen kunne utvides. Minnesteinen over russefangene er tatt vare på av Midt-Troms Museum.
Vidkunn fortalte om russefangeleiren som lå på toppen av Bjørnåsen ved Rustahøgda nær E6 i dag. Stedet ble kalt Russehøgda i lang tid etter krigen. I dag er området svært overgrodd og vanskelig tilgjengelig. I tillegg ligger restene av leiren inne på flystasjonen. Porten til leiren kan vi imidlertid se nede i Rustabakken. Rester av kjøkken, mur, piggtråd og et hardtrakka riss av vaktenes marsjering kan så vidt skimtes. Fangene vandra hver dag ned til flyplassen hvor de grov ut myra slik at flyplassen kunne utvides. Minnesteinen over russefangene er tatt vare på av Midt-Troms Museum.
Russefangeleiren på Bjørnåsen. Porten in til denne leiren kan man fortsatt se når man kjører opp til Rustahøgda fra Andselvsia. De buede fangebrakkene var av en konstruksjon som ble kalt Nissen-brakker, en form for elementbygg som raskt kunne settes opp.
Minnesteinen som de norske fangene fikk reist til minne om de russiske fangene som omkom i den russiske fangeleiren. Steinen stod plassert på kirkegården der den nye Bardufoss Videregående Skole nå er bygget. Alle gravene ble gravd opp under den kalde krigen i det som senere er kalt "Operasjon asfalt". Da ble alle disse krigsgravene tømt og samlet på ett sted i Norge. Dette for å hindre besøk av russiske "sørgende" som da enkelt kunne hevde de ville besøke en gravplass men som egentlig kanskje ville spionere på norske forsvarsinstallasjoner. Oddlaug Lakseide og Frank Nygård fra historielaget er med på bildet.
Annen info
Da de allierte trakk seg ut i 1940, ble troppeskipet «Glorious» torpedert. 1500-1600 engelske flyvere mista livet. 230-250 fanger mista livet i Målselv. Kirkegård for russefanger der Videregående skole nå ligger. Alle lik der og annensteds i Målselv ble gravd opp og sendt til Tjøtta på Helgeland (Operasjon Asfalt). Blant disse var det 8 russere som spiste seg i hjel på rottegift. Tidligere begravd på Målsnes. På Veltamoen og Buktamoen bygde tyskerne mange staller og på Olsborg lå ammunisjonslageret Olga. 18.10.44 bomba engelskmennene Bardufoss. Engelskmennene ødela mye tysk utstyr etter krigen. Oberst Reistad reagerte sterkt på dette. Mange kom til Andselv for å jobbe. Her oppstod det etter hvert en brakkeby der noen av områdene gikk under kallenavnene Hiroshima og Nagasaki.
Da de allierte trakk seg ut i 1940, ble troppeskipet «Glorious» torpedert. 1500-1600 engelske flyvere mista livet. 230-250 fanger mista livet i Målselv. Kirkegård for russefanger der Videregående skole nå ligger. Alle lik der og annensteds i Målselv ble gravd opp og sendt til Tjøtta på Helgeland (Operasjon Asfalt). Blant disse var det 8 russere som spiste seg i hjel på rottegift. Tidligere begravd på Målsnes. På Veltamoen og Buktamoen bygde tyskerne mange staller og på Olsborg lå ammunisjonslageret Olga. 18.10.44 bomba engelskmennene Bardufoss. Engelskmennene ødela mye tysk utstyr etter krigen. Oberst Reistad reagerte sterkt på dette. Mange kom til Andselv for å jobbe. Her oppstod det etter hvert en brakkeby der noen av områdene gikk under kallenavnene Hiroshima og Nagasaki.
Uten mat og drikke... Kaffestopp ved Målselv varde. Nydelige blodvafler laget av historielagets leder Oddlaug Lakseide.
Bussturen fortsetter. Underveis på vår rundtur passet vi på slik at de reisende fikk historisk påfyll på transportetappene.
Fangeleirer, Moen
Leirer bak gamle Mobil på Moen. Fangene ble blant annet satt til å hugge ved i Sollia. Tsjekkerlunden Øvre Moen. Leir for tsjekkere og polakker på andre siden av veien for minnesteinen. Den store steinen over de mindre skal symbolisere undertrykkelsen. Området er fredet, men ser lite innbydende i dag.
Dette bildet er tatt på Moen i 1943. Bildet eies i dag av Per Einar Lindquister men er tatt av den tyske fotografen Max Thaler. Til venstre i bildet ser vi Bersvendsengården og det store huset på høyre side bakerst er Doktorgården. Det interessante med dette bildet er at bak Doktorgården kan vi skimte en av de runde fangebrakkene bygget av plywood. Dette er det eneste bildet jeg har kunnet oppdrive av denne fangeleiren på Moen. Leiren lå ca der bilverkstedet holder til i dag med utstrekning fra Doktorgården til skolebygged som vises fremst til høyre i bildet.
Fangeleiren på Moen var todelt. Den øvre delen lå på andre siden av veien der minnesteinen over fangene er reist i en liten Minnelund i dag. Dette bildet må etter det jeg kan se være tatt der, antakelig like etter at krigen sluttet. Dette bildet har jeg fått fra Rolf Nordmo. Her ser vi tydelig de karakteristiske runde brakkene laget av kryssfiner moduler. Dette var kalde boliger om vinteren så fangene pleide å isolere ved å bygge en vidjevegg rundt huset og så stampe hestemøkk og sagflis i mellomrommet til isolasjon.
Minnelunden på Moen. Johan Olsborg og Vidkunn Haugli fotografert ved denne på en vandring i 2011. Minnesmerket skal symbolisere undertrykkelse. Teksten på bronseplaketten lyder: "Her minnes vi i ærbødighet krigsfangene og deres lidelser på norsk jord, 1940 - 1945.
En av oppgavene til fangene på Moen var å bygge bro over elva her ved Fredriksberg. Tyskerne hadde okkupert Koopen bygget og laget et slags hovedkvarter her. I redsel for at fiendens fly kunne lande på elveisen bgde de snøkjegler på isen som vi kan se her. Trebroa over elva ble nesten ferdig før krigen sluttet. Da freden kom ble den brent. Johan Olsborg forteller om hvordan han so 7-åring var med og fant et lik i elva nede ved Olsborg. Dette var samme dag som freden kom og de modigste heiste det norske flagget. Liket var en russisk fange som jobbet på brua og en vakt hadde slått til fangen med geværkolben så han havnet i isvannet. Ingen fikk lov til å hjelpe han.
Russeleir, Brumoen
Russeleir på Brumoen ved ungdomshuset Bingen på Rognmo. Ingen fysiske spor igjen.
(Red annm. Her skal det ha vært en stygg episode under krigen der noen fanger som hadde flyktet skal ha blitt tatt til fange og deretter ha blitt plassert ute midtvinters i et jernbur til de frøs i hjel.)
Russeleir og «Grotta», Rundhaugen
Harald Byberg og Odd-Helge Utby guidet på Rundhaugen: Besøk i «grotta» som ble bygd under krigen. Skulle brukes til lager og sykestue. Ikke tatt i bruk. Delte selvopplevde og andres tidsminner: russefangene satte vidjestokker rundt de tynne kryssfinerbrakkene om vinteren. Kledde mellomrommene med hestemøkk og sagflis. De gikk i tresko og tynne vinterjakker. Ei dame fra bygda prøvde å gi noen av fangene ull-lester hun hadde strikka, men ble avvist av en ny og brysk vakt. Men senere med en annen vakt, fikk hun utført ærendet sitt.
Harald Byberg fortalte om sine krigsminner inne i grotta på Rundhaug. Disse fjellanleggene ble nok primært bygget som tilfluktsrom. Vi kjenner til 8 slike påbegynte anlegg i Målselv så langt. 4 av dem ble tilnærmet ferdig før krigen sluttet. De har alle to innganger og en stor fjellhall, De er bygget der det var konsentrasjoner av folk og de har støpt slett gulv og tykke jerndører med kikkehull i. Siden temperaturen inne i dem var jamn og på plussiden kunne de brukes også som lager for mat og feltsykehus i tilfelle angrep.
Harald Byberg: 14 år ved krigens slutt. Huska at russerne spilte og sang. Spesielt to gode sangere. Fangene laga også instrumenter og småting. Når fangene marsjerte forbi kjøkkenvinduet, fikk de ofte mat, noe som mange vakter så mellom fingrene med. Fanger ble sendt til fjøset for å hente vann. Fikk ta poteter som var tenkt til krøtterfor. En Russefange som ble satt til å mure ei pipe, mista bildet av kone, barn. Vakten rev det i biter. Noen fanger rømte. Fikk hjelp av lokalbefolkninga. 3 fanger pluss los gikk på en tysk patrulje. Kom seg unna, men ingen vet hva som ble fangenes skjebne. Losen kom trygt hjem. Etter omvisning i grotta, ble vi servert nydelig lunch på Rundhaug Gjestegård. Avslutta oppholdet på Rundhaug med å gå noen hundre meter nordover fra hotellet for å ta i øyensyn restene etter et tysk feltsykehus og en gammel kokegryte som var etterlatt i en skråning.
På Rundhaug Gjestegård fikk vi servert nydelig lunsj. Dette historiske stedet var sentralt under flere av krigens faser så her var det naturlig med en stopp. Rett bak gjestegården ligger det et fjellanlegg etter tyskerne. Fangene i en nærliggende leir jobbet med dette fjellanlegget.
Tyskerleir på Vårheim, Rostavatnet
91-år gamle Arne Vårheim på Vårheim, Øverbygd: Tyskerleir ovenfor Holt like etter krigens slutt (kom fra Setermoen). Reiersen norsk sjef. En 14 år gammel fange fikk lov til å komme inn i huset på Arnes bursdag. En fange ville ikke jobbe på Hitlers bursdag. Ble tatt til side og trua med pistol. Gikk tilbake til arbeidet! De tyske fangene måtte sette opp leiren selv.
Fangeleiren ved Rostavannet. I krigens innledende fase da tyskerne tapte krigen i nord ble mange tyskere tatt til fange. Ved Rostavannet var de en fangeleir for disse, en slags transitt-leir der fangene ble oppbevart en liten stund før de ble sendt videre, og nye fanger kom inn. Dette var en ren teltleir og fangene måtte selv sette opp denne. Bildet er hentet fra en avisartikkel skrevet av Odd Bjørklund. Historielaget har fått denne og andre som Odd skrev i fra hans sønn Simon Bjørklund og de kan leses på historielagets arkiv her på nettsiden.
91-år gamle Arne Vårheim tok imot oss på Vårheim der denne fangeleiren for tyske fanger lå. På jordet på andre siden av veien for huset på bildet var leiren satt opp. Arne fortalte det han kunne huske fra krigsårene. Arne er klar i toppen men litt dårlig til beins så ha får en støttende hånd av Lars Nymo. Vidkunn Haugli som var bussguide på turen ses i bakgrunnen.
Tamokveien
I forbindelse med tilbaketrekkinga fra Finland i 1944, ble Tamokveien bygd som retrettvei. 1000 menn ble satt til å arbeide med veien, mesteparten fra Senja (1943). Men arbeidet gikk visst for sakte, for tyskerne overtok arbeidet selv. Veien ferdig høsten 44.
I forbindelse med tilbaketrekkinga fra Finland i 1944, ble Tamokveien bygd som retrettvei. 1000 menn ble satt til å arbeide med veien, mesteparten fra Senja (1943). Men arbeidet gikk visst for sakte, for tyskerne overtok arbeidet selv. Veien ferdig høsten 44.
Russefangene på Maukstadmoen
Bygdefolket la ut brød i veikanten. Vaktene så ikke ut til å bry seg.
Ble oppfordra til å lese et intervju i Nye Troms 2016 med Arne Vårheim og Harald Isaksen fra Harstad om fangeleirene med bilde av fangevoktere fra 17.5.45.
Skal finnes noen etterlatenskaper fra russeleiren i Dividalen. En snøplog laga under krigen tatt vare på.
Russeleir og lasarett, Skjold
Simon Bjørklund og 91 år gamle Ottar Dørum: Der utleiebygget i Øverbygd ligger i dag, lå hovedleiren for tyskerne. Et tysk feltsykehus lå på Holmen. Bygdefolket prøvde å hjelpe fangene. Sjefen for tyskerne var fra Østerrike og var en mer human type som ofte lot hjelpen komme fram. Far til Bjørklund hadde kontakt med noen av russerne etter krigen. Den kalde krigen satte en stopper for dette. Men etter avspenninga i 1980-90-årene ble det oppretta kontakt igjen- noe som resulterte i besøk i Russland og gjenvisitt i Øverbygd på 90-tallet av en russer som hadde vært sykepleier i russeleiren (Russelasarettet) som lå på hinderbanen ned mot Holmen. Da han fikk se minnebautaen over de falne russiske fangene på Haraldhaugen der de først ble gravlagt, rant tårene.
Bildet er fra hovedleiren som lå der Øverbygd utleiebygg holder til i dag. Bildet utlånt av Simon Bjørklund.
Det tyske feltsykehuset som lå på Holmen der Filmcamp holder til i dag. Bildet er utlånt av Simon Bjørklund.
Det var ca 100000 Russefanger i Norge under krigen, mesteparten fra Østfronten men også noen deporterte sivile fra russisk område. Det snakkes om 270 døde i Målselv-flest i Øverbygd. Mange døde i sykeleiren (dødsleiren). Funn av levninger utenfor gravplassen. Men ingen massegraver. Ottar hadde med seg syskrin og sigarettetui som de russiske fangene ga som gave til de norske hjelperne.
Hinderbanen der Russefangene var forlagt. Kjøpmann Bjarne Haug foran en av fangebrakkene rett etter krigen. Bildet utlånt av Simon Bjørklund.
Krigskirkegården på Haraldhaugen. Denne ble tømt under Operasjon asfalt og et minnesmerke ble satt opp.
Etter litt leting og kyndig guiding av Simon Bjørklund (på bildet) fant vi fram til minnesteinen som står igjen på Haraldhaugen i dag. Det sies at noe slikt som 270 fanger mistet livet i fangeleirene i Målselv.
Slike syn møtte de norske som gikk inn i leirene for å hjelpe da krigen sluttet. Bildet er utlånt av Simon Bjørklund.
Fangekort fra en norsk fangeleir. Ukjent sted.
Norske pleiere og soldater som i Målselv gikk inn i leirene for å hjelpe fangene.
Norske pleiere i lag med fanger fra Målselvleirene fotografert etter krigen.
Russisk fangekunst. Fangene hadde tid til å lage slike arbeider som dette av ting de fant. Dette ble gjerne byttet med lokalbefolkningen for mat eller gitt som gave til folk som hjalp dem.
Avslutning
Avslutta dagen med stopp på Elens kafè (oppkalt etter den første kona til Thomas Thomassen -regnes som de første som slo seg ned i Øverbygd). Flott vertskap og nydelig mat. Gaver til de flotte og flinke guidene. Spesiell takk til Vidkunn for god formidling og til Oddlaug for flott program, god organisering og bakst. Antall deltakere på bussturen: Ca 30.
Vidkunn Haugli og Ottar Dørum. Ottar møtte oss på Elens kafe for en prat om sine minner fra krigsårene.
Siste åpningsdag, Vi fikk æren av å være nesten de siste gjestene på Elens kafe. Dette var siste åpningsdag. Et virkelig trivelig møtested var det her i Øverbygda og synd at det ble lagt ned. Guider på turen var:
- Vidkunn Haugli
- Odd Helge Utby
- Harald Byberg
- Arne Vårheim
- Ottar Dørum
- Simon Bjørklund
Arrangør busstur: Målselv Historielag.
Arrangør åpent museum: Midt-Troms Museum.
Arrangør foredrag: Målselv Historielag og Målselv kommune.