Etter tyskernes ankomst til Bardufoss i juni 1940, satte de straks i gang med å bygge ut flyplassen. Flyplassen var underlagt Kommando Flughafenbereich som dekket hele Norge. På det meste var 4500 tyske befal og soldater tilknyttet basen. Den eksisterende flystripa var stort sett for korte for tyskernes flytyper. Hovedstripen øst-vest ble forlenget til 1600 m og fikk fast dekke, likeså ble det bygget to store hangarer. Samtidig ble det i flyplassens utkanter bygget flere såkalte Mannesmannhaller.
- Beliggenhet: Bardufoss flystasjon
- Etablert: 16. mars 1944
- Antall fanger: ca 800
- Nasjonalitet: Norsk
Bakgrunn
Tyskerne hadde et stort behov for arbeidskraft til videre utbygging av flyplassen. Da flyplassen var den eneste i Nord-Norge med betong-rullebane, med en lengde på 1600 meter og 80 meter bredde, ble denne hovedbase for tunge bomb- og torpedofly. Flyene ble i hovedsak brukt til bombing av de allierte konvoiene med krigsmateriell til Russland, de såkalte Murmansk-konvoiene. På det meste ble det telt 212 tyske fly parkert på flybasen. Behovet for en ekstra flystripe, sør-nord, ble vinteren 1943/44 påbegynt på Fossmofeltet. Dette arbeidet med tilhørende taxeveier, ble utført av de norske politiske fangene på flystasjonen.
Om leiren
Bardufoss fangeleir var en norsk fangeleir opprettet i mars 1944 på Bardufoss flyplass. Den norske politiske leiren lå der forlegningsområdet ligger i dag. 15 mars 1944 ble 300 politiske fanger fra Grini i Bærum og 100 fanger fra Falstad-leiren i Levanger sendt nordover til Bardufoss. 100 fanger fra fangeleiren i Tromsdalen var alt kommet til leiren. Senere kom det ytterligere 300 fanger fra Grini. I alt var det rundt 800 fanger i kortere eller lengre perioder i leiren.
Leiren hadde fire brakker for norske politiske fanger og en adskilt såkalt «russerbrakke» for tyskvennlige sovjetiske fanger. Denne brakka var adskilt med et gjerde mot den norske leiren. De norske og sovjetiske fangene hadde ingen kontakt seg imellom.
Steinar Søderbom, f. 1925 forteller at de lå 6 mann på rommet, to mann i hver køye, i tre høyder. Leiren var omkranset av et høyt gjerde og fire vakttårn i hvert hjørne. To meter innenfor det ytre gjerdet var det spent opp en streng ca 60 cm over bakken. Området imellom kaltes dødssonen, da en kunne bli skutt dersom en befant seg her.
Steinar søderbom forteller om tiden som fange. Intervjuet av Frank Nygård
I begynnelsen besto dagsrasjonen av ¾ liter suppe, som var vann med litt grønnsaker oppi, et brød på seks mann, 20 gram margarin og noe syltetøy, ifølge Steinar Søderbom. Til klær fikk de utdelt noen gamle gardeuniformer og skotøyet besto av sko med tresåler. Inni hadde de kluter tullet rundt føttene. Etter en tid fikk Røde Kors lov til å levere mat, klær og medisiner til leiren. Aud-Marie Høeg forteller om sin mor Ruth Høeg, som var ekspeditør for Troms Innland Rutebil (TIRB) på Andselv fra 1936. Her formidlet hun mat og annet til Bardufoss og videre til fangene.
Fangene fikk også lov til å sende telegram hjem med anmodning om å få tilsendt en liten pakke med mat og klær.
De norske fangene hadde mye bedre mat og boforhold og ble behandla bedre enn russerfangene i Bjørnåsen.
Julaften 1944 ble det holdt fest med juletre, lys og grøt på Barakk 2B. Festen ble åpnet med velkomsttale, salme, opplesing av juleevangeliet og en liten juleandakt. Programmet besto ellers av Sigurd Engeseths prolog «Savnet og lykken», danseoppvisninger, opplesninger, tablå, sketsjer, musikkinnslag og sanger.
Arbeid/Behandling av fangene
Fangeleiren sto under Wehrmacht kommando til å begynne med, senere overtok Organisasjon Todt og arbeidsdagen ble satt ned til 12 timer. Arbeidet ble da delt inn i to skift, et dagskift fra kl 06:00 til kl 18:00 og et nattskift fra kl 18:00 til kl 06:00.
Fangene ble inndelt i arbeidskommandoer, som etter en samla morgenappell, marsjerte ut til arbeidsplassene. Kulde, dårlige klær, lite mat og kjefting fra vaktene gjorde dagen til et slit. Forfrysninger av tær var vanlig. Leiren ble av de norske fangene kalt det Det hvite helvetet.
Arbeidet bestod i å klargjøre ny flystripe på Fossmofeltet, ca 2 km øst for Bardufoss flystasjon. Først bygde de en taxevei fra hovedflyplassen til den nye flystripa. Den ble populært kalt Baggerstrasse, etter navnet på en stor dampdrevet gravemaskin som gikk på skinner. Det nye flyplassområdet ble så rydda for furutrær, stubber og planert. Fangene ble også satt til snørydding, veiarbeid, skogsarbeid og ulike reparasjonsarbeider. De ble ofte utkalt til ekstraarbeid på søndager og om natta. Da fangene ble kommandert til å dra bomber fram til de tyske flyene, nekta de, noe som ble respektert av tyskerne. Gjennom Røde Kors fikk de etter hvert litt legeutstyr og medisiner. I tilknytning til et legekontor fantes noen sykesenger. Alle som kunne krype og gå måtte møte på den samlede morgenappellen. Syke ble samlet i ei av brakkene, den såkalte «Trümmerhaufen» (ruinhaugen). Antall syke fanger var stort. Hit kom også fanger med tilfeldige og overfladiske sykdommer.
I skjul for tyskerne bygde fangene sitt eget radioapparat, og fikk hver dag inn nyheter om krigens gang fra BBC i London.
Av de rundt 800 fangene i leiren, mista 5 livet. En av dem, Alf Olsen Gjersøe, kom tilfeldig inn i leirens såkalte dødssone mellom indre og ytre gjerde og ble skutt og drept, juli 1944, av en nervøs vakt. Ingen av medfangene fikk lov til å overvære begravelsen i Målselv kirke.
Fangene etter krigen
1. mai 1945 meddelte den tyske plasskomandanten, under en generalappell kl 19:30 at svært mange ville bli løslatt i de nærmeste dager. I løpet av mai reiste de fleste hjem, mens noen meldte seg frivillig til første kull av rekruttskolen på Bardufoss, som ble opprettet av Ole Reistad. Etter frigjøringa ble leiren benytta til landssvikleirfram til 1948.
- Ethvert fluktforsøk blir straffet med den strengeste straff. Den som blir påtruffet under fange flukt blir skutt.
- De anordninger som bestemmes av lagerledelsen og vaktpostene må ubetinget følges.
- Enhver har hilseplikt. Han må hilse på alle uniformerte og sivile tyskere. Hilsenen utføres ved at kroppen rettes stramt opp, hodet vendes mot den som skal hilses og luen tas fort og militært av. Hilsenen begynner 6 skritt fra den som hilses. Når man er kommet 3 skritt forbi, settes luen på igjen.
- Kommer en fange inn på et rum hvor en vakt oppholder sig, må han stanses ved døren, ta luen av og avgi følgende melding: «Häftling nr. 1200, Andersen bittet» eller «meldet…….».
- Enhver fange må hilse på en overordnet fange (striper på armen) ved rask hodevending.
- Enhver fange må gjennomføre ubetinget renslighet. Dette gjelder så vel for egen person som for samtlige effekter.
- De utleverte klær og effekter må behandles skånsomt.
- Bytting og uttaging av klær på kammeret er uten spesiell tillatelse forbudt.
- I arbeidstiden er røkning forbudt.
- Det er forbudt uten tvingende grunn å forlate arbeidsplassen.
- Ethvert forsøk på innsmugling av brever eller pakker er på det strengeste forbudt. Det samme gjelder for utsmugling.
- Tyverier av enhver art, især kamerattyveri, og byttehandel er strengt forbudt.
- Sammenkomster og foredrag av enhver art er forbudt. Unntagelser kan kun tillates av lagerkommandanten.
- Den av leirledelsen opstillte tjenesteplan må nøie følges. Brakkesjefer og forarbeidere er ansvarlig for at dette blir gjennemført.
- Lykkespill, plystring og synging på rummene er forbudt.
- Efter telleappellen må enhver fange opholde sig på sin brakke. Lyset slukkes. Dette kontrolleres av brakke-sjefen. Fra tappenstrek til vekking benyttes til avtrede den i gangen opstilte tønne. Det er forbudt å benytte tønnen om dagen. Unødvendig ophold i korridoren er ikke tillatt for fangene. Fra mørkets frembrudd til vekking om morgenens må der blendes forskriftsmessig.
- Den som begir sig inn i dødssonen, som er merket med skilt, piggtråd, blir beskutt uten varsel.
- Kommer under appellen lagerkommandanten, fliegerhorstkommandanten eller en annen offiser med majors eller høiere grad inn på appellplassen, avgir personalsjefen honnør med følgende kommando: «Stillgestanden, die Mϋtzen ab og Augen rechts (eller die Augen links)». Overfor alle andre offiserer eller tyske sivilpersoner kommanderes: «Stillgestanden, die Mϋzen ab».
- Det er forbudt å kaste fra sig papir, hermetikkbokser, o.l. Leiren er ingen avfallsplass.
- Det er forbudt å gå med hendene i lommene. Den som blir påtruffet slik, får lommene igjensydd.
- Fangene er tildelt senger eller brisker, madrasser, stoler, bord og hyller. Ødeleggelse av eller opfyring med disse ting blir betraktet som sabotasje og tilsvarende straffet.
- Overtredelse av disse forbud straffes med travkolonne, arrest, straffeeksersis o.s.v
Bardufoss-fangene 1944/45 laget nedenstående dikt ved fredsslutningen 1945.
Farvel til Bardufoss
Hurra, nu stemmer vi opp en sang
for krigen er slutt og vi står på sprang
hjemover, hjemover veien går
Hør, friheten klokke slår.
Refreng: Bardufoss, vi glemmer aldri deg
selv om alle nu går hver sin vei
For mange minner har vi her i høye nord
og vi satte spor i din skrinne jord,
Bardufoss, vi glemmer aldri deg.
Istind lyser for vårt sinn
men jeg iler til den tue
hvor min egen stue og den kjære lille frue
venter nu på vennen sin/venter nu på vennen sin.
Livet begynner igjen på ny
når ferdens gudinne i morgen gry
stiger som sol over topp og tinn
og varmer din sjel og sinn.
Refreng: Bardufoss, vi glemmer …
Mørket er brutt, se det gryr av dag
nu kjempet og stridt er de siste slag
Freden er kommet til land og by
En verden blir født på ny.
Refreng: Bardufoss, vi glemmer …
Norsk politisk fange på Bardufoss, Guttorm Stray, Kristiansand
Mer å lese
- Kobling til Tromsdalen fangeleir Store Norske Leksikon
- Lenke til Kvinnene på Bardufoss under 2. verdenskrig av Aud-Marie Høeg og brev fra Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre ved Siv.ing. C. F. Lühr, 20.7.1976
- Brev fra Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre ved Siv.ing. C. F. Lühr, 20.7.1976
- Lenke til heftet Til gutta på Barakk 2B Bardufoss
- Fanger.no - Søk etter personer og fangesteder
Bildegalleri
Norske politiske fanger bygde denne taxeveien, kalt "Baggerstrasse", fra hovedflyplassen til den nye flystripa på Fossmofeltet i 1944. Lagring av tysk krigsmateriell/kjøretøy på Fossmofeltet sommer 1945, etter tilbaketrekkinga/brenninga av Finnmark og Nord-Troms. Fanger som bodde i brakke 4. Fangene står utenfor leirens hovedport og skilderhus. Fanger fra brakke 1, 2 eller 3 fotorgrafert utenfor leiren ved kjøkkenbrakka. Fanger fra brakke 1, 2 eller 3 fotorgrafert utenfor leiren ved kjøkkenbrakka. Fanger fra brakke 1, 2 eller 3 fotorgrafert utenfor leiren ved kjøkkenbrakka. Klar til å gå til Sundlia for å hakke i is på riksvei 50. Beskjeftielse i påvente av hjemsendelse. Tysk mannskapsbrakke sees i bakgrunnen. Bildet er tatt fra innsiden av leiren. På utsiden sees tysk mannskapsbrakke til venstre og kjøkken til høyre. Andselv 1948 Andselv samvirkelag ca 1947 Bildet viser noen gjennstående tyske brakker samt gammel og ny trase av riksvei 50. 
Kilder
- Fossland, Andreas: Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1949
- Redaksjonskomite: Historieutvalget ved Bardufoss Flystasjon: Bardufoss Flystasjon 50 år 1938-1988
- Isaksen, Atle og Kristensen, Kåre. 1995. Reistads frivillige flysoldater
- Nicolaisen, Bjørnar. 2003. Karoline kaller Kari. Lokale krigshistorier fra NORD 1940-1945.
GPS-merking
Dato: 13.05.2022
Kjentmann: Frank Nygård
Midtpunkt: 69,06116 grader N 18,53801 grader Ø