Minnestein ved den russiske gravplassen på Rustahøgda.

Bilde tatt før Operasjon Asfalt i 1951. Trekorsene ble fjernet av norske myndigheter, bare minnesteinen sto igjen. 

Minnestein over russerfanger, reist av norske politiske fanger på Bardufoss i 1945.

71 russerfanger ble gravlagt på Rustahøgda.

71  russerfanger ble gravlagt på Rustahøgda.

Russerfanger gravlegger en av sine. Tysk vakt i bakgrunnen.

Her har det først stått Antonow – enten har den som skrev, først hørt feil, eller de bruker et påbegynt kort.  Aleksej var født 18. januar 1919 i Leningrad, nå St. Petersburg. Han er den eneste byboeren av disse fire. Faren hans het Mikhail, og moren var født Gromova. Han var russer og ortodoks. Låsesmed av yrke. Det går an å finne den nøyaktige adressen hans, Zjukovskij-gaten 7/9 – på Google maps kan man gå inn og se på huset.

Aleksej var soldat. Han ble tatt til fange 20. september 1941 i Leningrad, knappe to uker etter at blokaden av byen startet – byen ble omringet og stengt 8. september. Han var frisk da han kom i fangeleir. Han hadde et arr på høyre hånd. Det er også notert at han var ugift – «ledig». Som pårørende er søsteren Anna Artemjeva ført opp.

Aleksej døde 11. oktober 1942 av bukødem og hjertesvikt. Han ble begravet dagen etter, 12. oktober, på leirgravlunden. Grav nr. 14.

Aleksej Artemjev ble 23 år gammel.

Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng 

Grigorij var født 10. mai 1907 i landsbyen Tsareborisov. Stedet heter nå Oskol – på ukrainsk Oskil i Kharkov oblast, tilsvarer fylke i Ukraina.

Grigorijs far het Pavel, morens etternavn var Kolesnikova. Grigorij var garver av yrke, og han var gift med Aleksandra Denisovna. Grigorij var 170 cm høy og hadde brunt hår. Han var ukrainer og ortodoks. 

Han var infanterisoldat og ble tatt til fange den 14. september 1942 i Stalingrad, og kom inn i leir 4. desember 1942, da var han frisk.

Grigorij døde 20. november 1944, datoen er rettet fra 29. Dødsårsaken er oppgitt til å være kretsløpsforstyrrelse – altså uregelmessigheter i blodomløpet. Begravet på krigsgravlund på Bardufoss. 

Grigorij Slesar ble 37 år gammel.

Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng 

Mikhail var født 15. juli 1915 i den lille landsbyen Asj-Buzi i Tatarstan, et område nordøst for Kazan. Han var tatar, det ser man også av farsnavnet – Davljatsjin, som ellers er et tatarisk etternavn. 

Om morens navn står det ikke noe, men pårørende som er oppført, heter Baviga Kurvanov – om det er mor eller kone står ikke. Mikhail var bonde. Mikhail var 172 cm høy og hadde svart hår. Han var muslim – det står angitt med ordet «Magam», som antagelig står for Magamet = Muhammed.

Han var soldat i et artilleriregiment, og ble tatt til fange 1. juli 1941 i Zolotsjev like øst for Lviv/Lvov i Ukraina, altså like etter at Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941. Han var frisk da han kom til fangeleir. 

Mikhail døde 5. januar 1943, dødsårsaken er oppgitt til ødemsykdom, opphovning i kroppen, antagelig som resultat av sult, kalles nå colienterotoxemi. Han ble begravet på krigsgravlunden på Bardufoss. Grav nr. 36.

Mikhail Kurvanov ble 27 år gammel.

Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng 

Khubej var født i 1920, dato står ikke på kortet, kanskje han ikke visste dato – han var tatar fra Basjkirija. Han ble født i landsbyen Nemisljarskij i Den autonome sovjetrepublikken Basjkirija. Faren hans het Galjav, og moren het Mokhomedynova til etternavn. Khubej var bonde og muslim. Han var menig soldat i et ingeniørregiment, kompani 50. Han ble tatt til fange den 15. juli 1941 i Bykov, og var frisk da han ble satt i fangeleir. 

Khubej var 168 cm høy og hadde blondt hår. Som nærmeste pårørende er oppført broren Nuri hjemme i landsbyen. 

I fangekortet står det at Khubej ble skutt 29. september 1942 fordi han hadde nektet å arbeide.  Han ble begravet på leirgravplassen. Grav nr. 12. 

Det er ikke noe foto på kortet.

Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng 

Pokulenko, Grigorij Antonovitsj, født 6. august 1921, ukrainer, soldat, i det sivile liv skoleelev.

Ble tatt til fange i Kingisepp 3. august 1941, var frisk da han ble tatt til fange. 

170 høy, blondt hår, har et arr på høyre kinn. 

Faren Anton Pokulenko oppgitt som pårørende, bosatt i Sumskaja oblast.

Grigorij Pokulenko døde 11. desember 1942 i Bardufoss, (angivelig – det som står på kortet) av tarmtuberkulose, og ble begravet der i grav no. 33. I 1951 flyttet til Tjøtta, der han ligger på felt B.

Dette siste står i opptegnelsene om ham på krigsgraver.no

Grigorij Antonovitsj Pokulenko - Krigsgraver.no

 Kingisepp er et tettsted like øst for Narva, på grensen mellom Estland og Russland.

Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng 

Prokofij var født 5. juni 1918 i Novosibirsk oblast. Han var bosatt i Kotsjenjov tettsted. 

Faren hans het Mikhail – morens etternavn er ikke med. Han var russer og ortodoks. Av yrke var han bonde. Prokofij var gift, kona het Feodosia Nikolajevna Seropjatova. Hun er oppført som pårørende. 

Han var menig soldat i 53. rytterregiment, og ble tatt til fange 15. september 1941 ved elva Luga like sør for Leningrad, dagens St. Petersburg. Han var frisk da han kom i leir. 

Det står på kortet at han den 1. august 1942 ble skutt fordi han hadde nektet å arbeide, og også oppfordret til mytteri. Han ble begravet 2. august på leirgravplassen i Bardufoss.

Det er ikke noe foto av Prokofij, heller ikke angitt gravnummer.

 Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng

Ivan var født i 1899. Det er ikke angitt noen fødselsdato på ham. Han var russer, født i en landsby som heter Ilmen i Saratov oblast, tilsvarer fylke. Det er en liten landsby sørøst for Moskva. 

Faren til Ivan het Vasilij, på kortet står det Vasiljevitsj = sønn av Vasilij. Om moren er det ikke skrevet noe. Ivan var en voksen mann, fremdeles bosatt i Ilmen, og han var kokk av yrke. Han var gift med Matrjona Iljinitsjna, faren hennes het Ilja. Ivan hadde svart hår, og han var 174 cm høy. 

Han var infanterisoldat, og ble tatt til fange 7. juli 1942 i Aleksejevka. Jeg er ikke sikker, men tror at det kan være byen Aleksejevka syd for Moskva, som ble angrepet av nazistyrker 5. juli 1942. Der ble mange russere tatt til fange. På kortet hans står det en påtegning om at han frivillig meldte seg til Frigjøringsarmeen^[1] 14. juli 1943. Det står ikke noe om helsen da han ble fange.

Ivan døde 7. desember 1944, kl 11.00, og dødsårsaken oppgis å være kretsløpsforstyrrelse – altså uregelmessigheter i blodomløpet. Begravet på krigsgravlund på Bardufoss. Ivan Maljugin ble 45 år gammel.

Oversettelse/tekst Marit Bjerkeng 

^[1] Med Frigjøringsarmeen menes den sovjetiske generalløytnant Andrej Vlasovs Russkaja Osvoboditelnaja Armija – Den russiske frigjøringsarmé.Vlasov ble tatt til fange i 1942, og hans folk reiste rundt i fangeleirene for å verve frivillige, men armeen kom ikke i kamp mot Den røde hær før i 1945.