Fra 1942 bygde den tyske Organisasjon Todt (OT) forsvarsanlegg og brakker i Målselv. OT etablerte seg med leir i Finnsund og på Høgtun. Den norske avdelinga fikk navnet Einsatzgruppe Wiking.
OT var og ansvarlig for utbygging av flybasen på Bardufoss. Kongehytta i Heggelia er bygd av OT.
I forbindelse med forsvaret av Bardufoss flyplass ble det bygd kanonstillinger rundt flyplassen, blant anna i Finnsund.
- Beliggenhet: Finnsund, helling sør for tidligere skoleområde
- Etablert: Ikke registrert. Trolig 1944
- Antall fanger: ca 40
- Nasjonalitet: Jugoslavisk
Bakgrunn
OT-leiren i Finnsund gikk under navnet Vikingleiren. I 1946 ble området med rundt 20 bygninger tatt i bruk til det som ble Bardufoss yrkesskole og senere Bardufoss videregående skole. Skolen ble fysisk flyttet til Rustahøgda høsten 2018.
Opprinnelig var det fagutdannede tyske menn som enten var for unge eller for gamle til å gjennomføre militær verneplikt som gjorde tjeneste i OT. Arbeidsstokken besto av frivillige, også mange nordmenn, tvangsutskrevne løsarbeidere, politiske fanger og fanger som var dømt for kriminelle forhold i tillegg til OTs egne ansatte. Krigsfanger utgjorde ryggraden i OTs arbeidsstyrke. Sovjetiske krigsfanger var i overlegent flertall. Mot slutten av krigen arbeidet over 50 000 fanger for Einsatzgruppe Wiking.
Om leiren
Siden fanger i OT-leiren ikke er nevnt i rapporter kan de påviste tuftene etter små hytter ha huset jugoslaviske tvangsarbeidere benyttet som arbeidskraft av OT.
Under befaring 01.06.21 forteller tidsvitnet Svein Presthaug, født 1938, om sine opplevelser da han flyttet til Finnsund i 1952. Han husker restene av små hytter i skråningen sør for skolebygningene. I disse skulle det ha bodd jugoslaviske fanger.
Svein forteller videre at han og vennene lekte indianer og hvit inni og innimellom 10 små og delvis ødelagte hytter. Hyttene lå i to rekker innfelt mot skråningen. Avstanden mellom hver kan ha vært 3-4 meter. Bare deler av vegger og tak stod igjen. Veggene var kledd utvendig med finèrplater. Takene var bygd med utspring som ga ly til en benk under. Hyttene hadde dør på midten, jordgulv, to køyer på hver side og ingen vindu. Det var plass til 4 fanger i hver. Svein mener området hadde vært gjerdet inn da det også fantes mye piggtråd i området.
Haldor Fottland f. 1949, sønn til første rektor på skolen, forteller om minner fra tiden 1954 – 1958: Det var en del små hytter i sørhellinga, men det var ikke fangehytter. Det var vaktposthytter! I alle fall to sto fortsatt med tak og vegger, men vinduene var knuste, om det i det hele tatt hadde vært glass i dem.
Ifølge tidsvitnet Ove Bergli født 1939 og oppvokst like ved leiren, hadde jugoslavene her bedre klær og sko, var kledd mer moderne enn russerfangene i Bjørnåsen som han husker i arbeid med riksvei 50.
De jugoslaviske fangene i Finnsund fikk trolig også bedre mat, så bedre ut enn fangene i leiren i Bjørnåsen. Det var bilverksted, depot og kjøkken i Sundlia. Dette området eies i dag av Midt-Troms museum. På dette kjøkkenet fikk fangene ofte brød og suppe sier Evelyn Gundersen født i 1946 på gården nærmest OT-leiren.
Hilmar Tangen født i 1939 i Heggelia ble evakuert til Finnsund da tyskerne okkuperte husene på gården. Hilmar forteller: I vaktbrakka inn til OT-leiren satt det to damer og en mann.
Arbeid
Jugoslavene jobba i 1944/-45 med fjellanleggene i Sundlia. Det var svært fysisk tungt arbeid å trille ut stein fra de tre tunnelinngangene med huler innafor. Ett av anleggene ligger innenfor gjerdet til der Midt-Troms museum holder til i dag .
Under befaring våren 2019 forteller tidsvitnet Ove Bergli: Vegg i vegg med huset til familien, var det en del tunneler som de jugoslaviske fangene var med på å sprenge ut. Steinmassene de hentet ble tippet utenfor tunnelåpningen fram veien. Tunnelene skulle brukes til ammunisjonslager og var bygget på en spesiell måte.
Nedenfor gården Bergli litt sør for skolen, jobbet russerfangene på en bløt og sporete vei, riksvei 50. Russerfangene kom i grupper fra leiren i Bjørnåsen har Hilmar Tangen bekreftet. De hadde dårlige klær og sko. Flere hadde filler rundt beina.
Hjelpa fra lokalbefolkniga
Hilmar Tangen (1939 – 2017) etterlater seg en innholdsrik samling av fysiske minner fra krigen. Selv om han bare var en liten gutt husket han snillvakta som noen ganger fulgte russerfangene. Snillvakta tillot å gi fangene tørrfisk og ungene fikk trefisker og trekrokodiller tilbake. Ei tysk snillvakt kom med et tysk glansbildealbum til han. Etter krigen var Hilmar nesten blitt tysktalende.
Mer å lese
Bildegalleri
- Svein Presthaug til høyre
- Beskrivelse:
Befaring i området der Svein Presthaug lekte som gutt. Her sammen med Gerd Borgen og Frank Nygård
- Bord
- Beskrivelse:
Bordet er funnet i leirområdet.
- Oljefat
- Beskrivelse:
Del av oljefat funnet i området. Fatet er merket på fransk og har inneholdt kalsium.
- Finnsund rundt 1940
- Beskrivelse:
Området var ferdig opparbeidet til boligfelt i 1983.
Kilder
- Ove Bergli, tidsvitne født 1939
- Hilmar Tangen, tidsvitne født i 1939
- Svein Presthaug, tidsvitne født i 1938
- Evelyn Gundersen, født i 1946
- Haldor Fottland, født 1949
GPS-registrering
Dato: 1.6.2021
Kjentmann: Svein Presthaug
Området med små hytter
Østlig punkt: B: 69,029643 L: 18,506327
Vestlig punkt: B: 69,029514 L: 18,505437
Fjellanlegg Sundlia leir
Gr.nr 52 Sundgård
Med fanger som tvangsarbeidere var det mulig for tyskerne å foreta store utbygginger på Bardufoss flystasjon og tilstøtende områder. I Sundlia stod det igjen tre brakker. I tillegg var det i fjellet bak brakkene sprengt ut tre like, adskilte og hesteskoformede tunnelsystem. Lignende fjellanlegg finnes også på Buktamoen og Gullhav.
Arbeidet besto i å trille ut stein etter sprengning. Dette foregikk på jernbanespor. En stor steintipp ligger ovenfor eiendommene sør for leirgjerdet. I området er det og steinlagt veg. Tidsvitner minnes hysterisk tyskvakt som tok spaden fra en fange for deretter å bruke den til avstraffelse. I etterkant ble fangen ledet ut bakken mot Barduelva. Det hørtes skudd. En tyskmauser med brukket kolbe ble igjen på gården Bergli.
Brakkene ble fra 1945 benyttet av Luftvernartillerigruppe (LVA) Nord-Norge til kanon- og bilverksted. I 1953/-54 ble Sundlia rustet opp til leir med nytt lager og bilverksted, depot, ammunisjonsleir og familieboliger. Verkstedbrakka ble renovert til befalsmesse og påbygd med fløy som inneholdt kontor og forlegningsrom. Leiren fikk gjerde og port. I det nordligste fjellanlegget murte LVA opp tre rom, hvert på ca 25 m2. Anlegget har innlagt vann, dusj og toalett amt eget strømaggregat. Rommene ble benyttet under øvelser som alternativ kommandoplass for Flystasjonen, som rensestasjon for personer utsatt for sur nedbør og som tilfluktsrom.
I dag eies hele leiren av Midt-Troms museum. Et rom leies ut til Midt-Tromsgruppen av Norsk Radio Relæ Liga.
Bildegalleri
- Fjellanlegg i Sundlia leir
- Beskrivelse:
Her vises både inngang til venstre og utgang til høyre.
- Parti fra tunellutgang
- Beskrivelse:
Ble brukt som nødutgang.
- Tunnelåpning
- Beskrivelse:
I 1944/-45 ble det sprengt ut tre tunellanlegg i Sundlia. Fanger ble brukt til å trille ut steinmassene. I en periode etter krigen ble anlegget brukt av Forsvaret. I dag er eieren Midt-Troms Museum.
- Inngangsparti fjellanlegg i Sundlia
- Beskrivelse:
I 1944/-45 ble det sprengt ut tre tunellanlegg i Sundlia. Fanger ble brukt til å trille ut steinmassene som ble benyttet til å bygge vei. I en periode etter krigen ble anlegget brukt av Forsvaret. I dag er eieren Midt-Troms Museum.
- Leirporten fra Sundlia leir
- Beskrivelse:
Leirporten med stolper murt i 1953/-54. Til høyre for porten visuelt signalanlegg som benyttes ved gass- og flyangrep. Rød kube signaliserer gass og sort pyramide signaliserer flyangrep.
- Sundlia Leir
- Beskrivelse:
Tyskbygde brakker benyttet til verksted ble rustet opp til Sundlia leir 1953/54.
Kilder:
- Ove Bergli, Gunvald Nilsen, Knut Hansen, Tore Krum, Astrid Sundheim og Kjell Bugge. 2019
- Tekst: Oddlaug Lakseide
GPS merking