Høsten 1944 trakk de tyske soldatene seg ut av Finland, Nord-Troms og Finnmark. I løpet av november var mer enn 250 000 soldater, krigsfanger og sivile på vei mot Troms.
- Beliggenhet: Elverum gård
- Etablert: Trolig høsten 1944
- Antall fanger: Ukjent
- Nasjonalitet: Polsk
Om leiren
Tidsvitnet Anne Pedersen, f. 1938 på Elverum gård, forteller om et ukjent antall polske fanger som bodde i to lange brakker på Elverum. Brakkene med vaktbuer ble satt opp på slutten av krigen og var sannsynligvis knytta til leiren på Rundhaug. Sjefen for de tyske vaktene ble kalt for Totten. Han hadde sjæferhund. Ingen hus på Elverum ble rekvirert. Vaktmannskapet kom trolig fra den tyske sikkerhetsleiren på Graneng på andre sida av elva. Ifølge tidsvitnet Torgeir Fosshaug, f. 1936, var styrken satt opp med hunder. Ungene på Elverum pleide å være innom brakkene. Da hendte det at de fikk lus etter besøket. I dag er det ingen fysiske spor etter brakkene.
Arbeid
Fangene ble i hovedsak satt til skogsarbeid.
Behandling av fangene
Vaktholdet var ikke strengt. Både vakter og fanger gjestet gårdene i nærheten, noe som kan tyde på et avslappa forhold mellom fanger og vakter. Vaktene delte også ut godterier til fangene hver lørdag.
Fangene etter krigen
Anne forteller at da freden kom, skal en av fangene ha begynt å gå mot Finnsnes i glede over å være fri. Han skulle ta hurtigruta hjem.
Fangene ble etter hvert sendt hjem til Polen.
Bildegalleri
- Elverum gård
- Beskrivelse:
Her ble det på slutten av krigen satt opp to lange vaktbakker.
Kilder
- Anne Pedersen, tidsvitne f. 1938
- Torgeir Fosshaug, tidsvitne f. 1936
GPS-merking
Dato: 1.6.2021
Kjentmann: Anne Pedersen
Leir på Elverum
B:69,022177 L:18,802356