Tidlig på 1940-tallet ble det etablert en tysk leir på Leirbekkmoen på gården Aspmo. Leiren ble kalt Flak på folkemunne. Leirens hovedbygning ble etter krigen benyttet til real- og framhaldsskole. Likeså en stor vinkelbygning med kantine og gymsal og et uthus med plass til ved og utedo.
- Beliggenhet: Stensland og Vikingheimen i området Leirbekkmoen og Gullhav
- Antall fanger: 54
- Etablert: 1944
- Nasjonalitet: Sovjetisk
Like ved i Skjelldalen og i Svineryggen finnes det i dag tufter etter skytestillinger, og på Aspmo mot Minde sees 3 solid bygde bunkere like ved veien. På Leirbekkmoen, der Nordic Motor AS ligger i dag, hadde tyskerne lager og verksted for bl.a. beltekjøretøy.
Våningshuset på Finnbakken ble rekvirert til innkvartering av tysk befal tidlig i krigsårene. Tyskerne brukte ikke kjøkkenet, men fikk brakt mat utenfra, trolig fra sentralkjøkkenet på Gullhav. Siste krigshøst ble stua i våningshuset delt for også å huse tyske soldater som kom fra Finland. Til gården kom det da også hester.
Nord for Leirbekkmoen ble Støttepunkt Gullhav oppretta som en del av de ytre forsvarsverkene til flybasen på Bardufoss. Her var det sentralkjøkken og hester.
Internering av fanger
I rapport etter befaring av distriktspolitisjef og distriktssjef for hjemmestyrkene i tiden 18. - 24. mai 1945, er fangetallet på Leirbakmo oppgitt til 54 mann. Da tyskerne kom fra Finland høsten 1944, økte aktiviteten i området.
På Stensland bodde Anna Lillevann og Gunda Oppi. De kom opprinnelig fra Dividalen. Senere tok de navnet Stensland etter gården. Anna var Gundas tante. Om sommeren husker Gunvor Solli, f. 1934 på Finnbakken, at Anna og Gunda pleide å flytte ut i sommerstua på gården. Hovedhuset ble da rydda, vaska og kanskje malt en gang iblant før de flytta tilbake om høsten.
Ifølge tidsvitnene Gunvor og hennes yngre bror Kåre Finbakken f. 1939 skal det ha vært fanger i sommerstua på gården Stensland og på Vikingheimen, bygd som ungdomshus i 1928. Gunvor mener å huske piggtråd på vinduene på Vikingheimen. Torkild Tøllefsen f. 1944 mener også det var fanger her. Bak ungdomshuset sees fortsatt rester etter det som var en tysk brønn.
Tidsvitnet Henny Karlstad, f. 1930 på Holmen på Karlstad, forteller i et intervju med Inger Ellingsen, at hun siste krigsvåren pleide å sykle til kirka på konfirmasjonsundervisning. Henny kom sannsynligvis over med ferga fra Karlstad til Gullhav. Hun mener å huske en leir med fanger i området der Nordic Motor holder til i dag, men er usikker.
Arbeid
Tidsvitnet Torgeir Solli, f. 1934 på Gullhav, forteller at fangene som bodde på Leirbekkmoen ble satt til å grave ut grøft til vannledning fra Kjellmoen til Aspmo, området for den tyske leiren. Brønnen som enda i dag sees bak Vikingheimen, er fangearbeid.
Fanger ble også beordra til å gå over isen fra Gullhavsida for å jobbe i grustaket på Karlstad, der crossbanen ligger i dag.
Behandling av fangene
Enkelte av de tyske vaktene så bort når lokalbefolkninga kom med mat til fangene. Andre vakter var bryske og nekta folk å gi mat. Henny forteller at hun en dag på slutten av krigen, tok med seg mat og sykla opp til Elvestøa på Karlstad, venta til fangene kom over fra Gullhav og ga dem maten. Vaktene tok den straks fra dem.
I den tyske leiren ble det holdt ulvehunder som ble banka hver dag for å få ønska gemytt. Hundene ble sannsynligvis brukt som vakthunder. Gunvor husker godt de skremmende hundene når hun og andre barn passerte skolen på Aspmo som tyskerne hadde rekvirert allerede i 1942. Geiter ble også skremt av hundene. Det hendte at geitene på vei fra Finnbakken til Kjellstad ved elva ved Minde ikke lot seg bedekke, vettskremte som de var når de kom fram til bukken.
Hjelpa fra lokalbefolkninga
Tidsvitnet Jorun Fleten fra Minde, f. Grimstad i 1941, forteller om vennlige tyskere som bodde på loftet på hjemgården. Joruns mor lagde kjøttsuppe som hun ga til tyskerne for at de skulle gi den til fangene. Ifølge mora fikk fangene suppa.
Frøydis Barnung, f. 1947 i Seljehaugen, forteller at faren Jentoft Magne Bersvendsen, f 1919 i Luneborg, hjalp til med slakting på gårdene på Leirbekkmoen. Han pleide å lure slakteavfallet til fangene. Spesielt husket faren fanger som spiste rå nyrer.
Henny forteller om en russerfange som plutselig en dag stod på kjøkkenet hjemme på Holmen uten at de hadde merka at han kom. De skjønte at han var sulten og ga han mat. Da han hadde spist, gikk han i retning mot Karlstad.
Anna, Gunda og Gunvors mor Astrid, kokte kjøttsuppe og lapskaus som Gunda lurte inn til fangene i sommerhuset på Stensland når vakta ikke var i nærheten. Kåre forteller at han og Jostein ofte gikk snarveien mellom Finnbakken og Vikingheimen med grønnsaker de hadde fått av mora, Astrid. Grønnsakene var stukket ned i støvlene. På Vikingheimen kom fangene bort til småguttene, satte seg på huk og lekte med dem. Grønnsakene skifta raskt eiere. Vakta synes ikke å bry seg om kontakten mellom fangene og guttene.
Som takk for hjelpa fangene fikk av lokalbefolkninga, laga de skrin av metall eller tre og dekorerte dem med halm som lå igjen etter kornet på Stensland. Halmen ble tørka og farga. Astrid fikk et slikt skrin. Skrinet som er uten lokk i dag, eies av Helen Finbakken. Gunvor fikk en ring av kobber. Ringen er blitt borte.
Fangene etter krigen
Da det ble fred, forsvant tyskerne fra Vikingheimen. Sivilbefolkninga måtte fortelle fangene at de nå var fri.
Rapporten fra distriktspolitisjefen og distriktssjefen for hjemmestyrkene beskriver forholdene i de russiske leirene som tilfredsstillende og uten vanskeligheter med å opprettholde disiplin. Fangene selv utpekte sine tillitsmenn for å holde ro og orden mens hjemmestyrkene utførte nødvendig vakthold.
Jentoft Bersvendsen var en av flere i hjemmestyrkene som ved frigjøringa fikk i oppgave å vokte den tyske leiren på Leirbekkmoen. Vaktene i hjemmestyrken bar ikke våpen og gikk i sivile klær, utrustet med armbind og ble fullt ut respektert.
En fange kalt Poff Poff ble værende igjen på Leirbekkmoen etter krigen og gikk på legd som dreng. Han hjalp også Anna og Gunda på Stensland og bodde der i perioder.
Mer å lese
- Lenke til intervju med Henny Karlstad av Inger Ellingsen i 2021
- Gullhav kan få utendørs museum. Faksimile i Nye Troms 26.10.2013
- Foreslår å opprette krigsminne på Gullhav. Faksimile Nye Troms 4.4.2002
Bildegalleri
- Bygning i den tyske leiren
- Beskrivelse:
Bygningen som ble brukt til gymsal etter krigen.
- Bygninger i den tyske leiren
- Beskrivelse:
Tysk leir etablert på gården Aspmo mot elva tidlig 1940-tall. Leiren ble kalt Flak på folkemunne. Bygningene ble etter krigen benyttet til skole. På bildet sees hovedbygninga til høyre og gymsalen som var bygd i vinkel til venstre.
- Hovedbygningen i den tyske leiren
- Beskrivelse:
Den største tyske brakka ble innreda til skolelokaler. Leirbekkmoen skole flytta inn her høsten 1945 og ble der til 1963. Samtidig starta realskolen med en klasse i bygget, og senere kom framhaldsskolen til. Kilde: Skolehistorie for Nedre Målselv.
- Jentoft Bersvendsen
- Beskrivelse:
Frøydis Barnungs far, Jentoft Bersvendsen, gjorde HS-tjeneste som vakt ved den tyske leiren på Leirbekkmoen etter frigjøringa. Hjemmestyrkene (HS) var direkte rekruttert fra folket. Tjenesten ble utført av bondegutter, butikkbetjenter, gammel-lensmannen og læreren i sivil, uten våpen og utstyrt med armbind. Senere fikk de uniformer og våpen. På bildet ser vi Jentoft med maskinpistolen Stengun.
- Anna Lillevann og Gunda Oppi på gården Stensland
- Beskrivelse:
Om sommeren pleide de to damene å flytte ut i sommerhuset på gården.Under krigen skal det ha bodd fanger her og også på Vikingheimen i nærheten.
- Tysk bunker
- Beskrivelse:
Inngangsparti
- Vikingheimen
- Beskrivelse:
I følge tidsvitner bodde det fanger i det gamle ungdomshuset bygd i 1928.
- Kulekanonen på Gullhav
- Beskrivelse:
Del av de ytre forsvarsverkene for flybasen på Bardufoss.
- Kulekanonen på Gullhav
- Beskrivelse:
Del av de ytre forsvarsverkene for flybasen på Bardufoss.
- Bunker 2
- Beskrivelse:
Bunker i veiskråning ovenfor den tyske leiren på gården Aspmo. Dette er den midterste av tre bunkere fra Mindekrysset mot Målsnes.
- Bunker 1
- Beskrivelse:
Bunker i veiskråning ovenfor den tyske leiren på gården Aspmo. Dette er den første av tre bunkere fra Mindekrysset mot Målsnes.
- Bunker 3
- Beskrivelse:
Bunker i veiskråning ovenfor den tyske leiren på gården Aspmo. Dette er den tredje av tre bunkere fra Mindekrysset mot Målsnes.
Kilder
- Tidsvitnet Torgeir Solli, f. 1934
- Kjentmann Trond Tyldum, f. 1958
- Tidsvitnet Gunvor Solli f. 1934
- Tidsvitnet Kåre Finbakken f. 1939
- Tidsvitnet Henny Karlstad f. 1930
- Tidsvitnet Jorun Fleten f. 1941
- Torkild Tøllefsen f. 1944
GPS-merking
Tysk leir ved gården Aspmo
Kjentmann: Torgeir Solli, Trond Tyldum
Dato: 21.6.2022
69, 18718 N
18, 54964 Ø
Gammelskolen
69. 18651 N
18, 55369 Ø
Bunker 1 Aspmo nærmest Holmen
69, 18675 N
18, 55350 Ø
Bunker 2 Aspmo
69, 18646 N
18, 55466 Ø
Bunker 3 Aspmo lengst fra Holmen
69, 1626 N
18, 55557 Ø
Tysk brønn ved Vikingheimen
69, 19065 N
18, 53719 Ø