Under 2. verdenskrig var tyske avdelinger stasjonert på Målsnes. Flere forsvarsstillinger ble bygd, og de mest markante står i dag igjen ved isbrua på Gullhav. Her er det bunkeranlegg, løpegraver og fjellanlegg bygd av krigsfanger fra leiren på Målsnes. Ute på Målsnesodden hadde tyskerne et lite festningsverk og på Gressnes var det montert opp en kanon. Befestningene var viktig for forsvaret av flybasen på Bardufoss. Målsnes var også en viktig havn for tyskerne.

• Beliggenhet:    Litt nord for nåværende kaianlegg
• Etablert:         1942/1943
• Antall fanger:  ca 30
• Nasjonalitet:   Sovjetisk

Om leiren

De første fangene kom til Målsnes i 1942-43 og ble plassert i et gammelt pakkhus som stod til nedfall. Huset stod på påler i sjøen utpå ei gammel falleferdig kai. Kaia lå litt nord for nåværende kaianlegg. Det skal ha vært ca 30 fanger i leiren. Foran pakkhuset og kaia var det satt opp gjerde. De tyske vaktene bodde i huset på oversida av veien.

Den gamle brygga stod til sist på 1940-tallet/starten på 1950-tallet. Den ble da revet og sletta.

Det skal ha vært en form for kokstell for fangene i området.

Arbeid

Fangene bygde forsvarsverk i området, lossa skip og lasta varer som ble frakta videre av hester som gikk i skytteltrafikk til og fra havna på Målsnes. På Grimstad hadde tyskerne stall.

I et intervju med Jarle Johansen fra Navaren, f. 1936, forteller han at russerfangene ble satt til å losse skipet «Sardinia» som kom med store halmballer som ble stabla opp på kaia. Halmballene ble ført opp til Mellomgården. Dit gikk fangene i samla tropp for å losse dem. Fangene lossa også kull, ammunisjon og forsyninger av nødvendige varer.

Jarle Johansen fra Målsnes forteller fra krigen. Intervjuet av Frank Nygård

Behandling av fangene

Tidsvitnet Ivar Rognmo, f. 1933, forteller om snillvakter som lot bygdefolket gi fangene mat. Men når SS-offiseren som bodde på butikkloftet på kaia, var i nærheten, var det ingen som turte å hjelpe fangene.

Russerfanger kom til gården der Ivar bodde og ba om mat, noe snillvaktene lot passere.

Jarle gjengir sin mors fortelling om fangen som stjal sild og ble hardt straffa av en vakt, en sadist av en SS-offiser. Mora så den halvt ihjelslåtte fangen bli slept bort til brygga av to tyskere.

Tyskerne pleide å kjøpe melk hos Jarles familie, og en gang var det en av dem som nevnte Hitler, mens han dro fingeren over halsen

Ivar minnes å ha sett lik som lå i sekker.

Noen fanger døde etter å ha spist rottegift i den tro at det var en slags gryn. De ble begravd på oversida av veien i Gringgrasholla ved en vannkilde. I 1946 ble likene flytta til kirkegården ved Målselv kirka for så å bli overført til Tjøtta i 1951.

Hjelpa fra lokalbefolkninga

Ivar minnes en gang da han som 10-åring ville gi brød til fangene på kaia. En sint tysk offiser tok tak i han. Det hele ordna seg ved at en tyskvennlig nordmann kom til og fikk roa situasjonen.

En gang fikk Jarle være med far og bestefar til Målsnes for å levere sild. SS-offiseren var borte, og onkelen som jobba på brygga, fikk lov av vakten til å gi fangene en kasse sild.

Jarle forteller om Nils Albert Giæver, evakuert fra Havøysund, som når fangene kom for å losse halm, satt klar i grøfta med brødskiver som han kasta på veien der fangene gikk.

To fanger klarte å rømme fra Målsnes. De stjal en båt og kom seg til Mortenhalssida. Den ene skal ha kommet seg til Kvaløya og blitt skutt der. Den andre som het Georg kom seg til Ny-Jord i Fjellbygda, og i skjul på en gård til krigen var over.

Fangene etter krigen

Fangene ble frigitt 7. mai 1945. 8. mai gikk ungene nedover til Målsnes med brødskiver til dem. Alle fangene hadde laga seg ei russisk stjerne på de fillete klærne sine. De laga også ringer av 50-øringer. Ifølge Jarle skal det ha vært 100-150 fanger på Målsnes langt utover sommeren. De bodde på Gammelbrygga der den eldste butikken hadde stått. Russerne var disiplinerte og oppførte seg fint.

Mer å lese

1. Faksimile fra Nye Troms om kulekanonen på Gullhav
2. Lenke til Intervju med Jarle Johansen
3. Lenke til Russefangene. Vidkunn Haugli - Målselv i krigsår og fredsdager. Et 50-årsminne 1945-1995

Bildegalleri

• Fylling som tilhørte pakkhuset
• Beskrivelse:

  Fyllingen kalles også en steinvorr

• Ivar Rognmo til høyre.
• Beskrivelse:

  Tidsvitnet Ivar Rognmo og representant for Målselv Historielag, Frank Nygård, under befaring.

• Hestestall
• Beskrivelse:

  Hestestall, åsså kalt ferdastall. Denne lå ca 15-20 meter sør for gammelbrygga på Ner-Målsnes og ble benyttet av folk som overnattet på skysstasjonen på øversida av vegen. Stallen ble revet rundt 1950.

• Brygga på Målsnes med pakkhus
• Beskrivelse:

  Bildet er tatt på 1920-tallet av Simon Divimo i forbindelse med pålasting av varer og gods på Målsnes. Varene skulle til private og til butikker i Øverbygd. Helt til høyre i bildet sees pakkhuset som huset fanger. Husene på bildet brant ned i 1933, mens pakkhuset 15 - 20 meter lengre nord unngikk brannen. Brygga på bildet ble bygd i 1916 og brant i 1934.

  Simon kjøpte seg fotoapparat da han arbeidet på Svalbard rundt 1920. Han var og av de første i dalen med bil. Bilen kjøpte han sammen med svogeren Sigvard Fagernes.

• Ner-Målsnes før 1934
• Beskrivelse:

  Handelsstedet på Ner-Målsnes. Herfra ble det blant annet lastet favneved og tønner produsert i Øverbygd og Målselv kommuner. Bygningene brant ned i 1933. 

Kilder

• Tidsvitnet Ivar Rognmo f. 1933 fra Målsnes
• Utdrag fra lydfil med Frank Nygårds intervju av tidsvitnet Jarle Johansen fra Navaren f. 1936.
• Haugli, Vidkunn. Krigsår og fredsdager. Et 50-årsminne 1945 – 1995.

GPS-merking

Dato: 20.06.2018
Kjentmann: Ivar Rognmo

Vis på kart

Steinfylling der pakkhuset lå
B: 69, 3338
L: 18, 5318