Wehrmacht etablerte Lager Rundhaug i juni 1940. Her lå hovedkvarteret for den øverste militære ledelsen i Troms og Vest-Finnmark, 71. armékorps. På hotellet ble det oppretta en døgnbemanna hovedtelefonsentral som betjente alle omliggende leirer og hadde direktelinje til Berlin. I november 1944 ble korpset erstatta av overkommandoen for 20. bergarmé, kalt Lapplandsarmeén som kunne flytte inn i en ferdig leir. Herfra leda de den pågående tilbaketrekkinga, fangetransportene, tvangsevakueringa og nedbrenninga av deler av Finland, Finnmark og Nord-Troms fram til 18.12.1944.
- Beliggenhet: Rundhaug sentrum
- Etablert: November 1942
- Antall fanger: Rundhaug: 46 pr. 11.6.44
Nordmo: 6 pr. 11.6.44 - Nasjonalitet: Sovjetisk
Om leiren
Russerfangeleiren lå i utkanten av Sandkjosmoen ved Sagelva, ikke langt fra Rundhaug hotell og ble etablert i november 1942. Ifølge tyske oversikter pr. 11.6.44 bestod leiren av 46 fanger.
I november 1946 utarbeidet en norsk-sovjetisk kommisjon oversikt over antall fanger på ulike steder basert på opplysninger fra nordmenn. I området Rundhaug skal ca 100 fanger ha arbeidet fra november 1942 til mai 1945.
De fleste fangene bodde på Rundhaug. 6 skal ha holdt til på Nordmo.
I artikkelen Russefangane og bunkersane på Rundhaug forteller tidsvitnet Magne Foshaug, f. 1927, at de menige fangene bodde i 4 – 5 enkle seks eller åttekanta kryssfinértelt under konstant vakthold. Tidsvitnet Harald Byberg, f. 1931, har fortalt at de om vinteren satte vidjestokker rundt husene og kledde mellomrommene med hestemøkk og sagflis. Offiserene ble ifølge Magne plassert i en stall i sentrum og hadde lov til å gå ut enkeltvis og oppsøke områder der tyskerne hadde aktiviteter. Om kvelden ble de låst inn under delvis vakthold.
Magne forteller videre at på slutten av krigen hadde fangene det forholdsvis fritt. De organiserte eget kor med solist og dirigent og laga egne strengeinstrument. På lørdagskveldene stilte koret seg opp utenfor en av fangebrakkene og sang så det ljoma. Tyskerne tillot dette, men det ble ikke godtatt at bygdefolk samla seg for å høre på. Ungdommene kom fra hele området, men ble det mer enn 4, ble de jaga bort. Da samla de seg på den gamle Rundhaug-brua, hvor de på avstand hørte på den vakre sangen.
Arbeid
Fangene måka snø, grov grøfter, la ned vannrør som var uthula av trestokker, jobba i skogen og på sagbruk, frakta tømmer, bygde hestestaller, sprengte stein, grov ut fjellanlegg, gjorde leirarbeid og bygde brakker.
På Bakkehaug var det et sagbruk der det jobba 2-3 russerfanger bevokta av like mange tyske vakter.
Bunkerne på Rundhaug ble sprengt ut i Storberget ved enden av Sandkjosmoen og var tenkt som feltsykehus, men ble brukt til ammunisjonslager og tilfluktsrom. Steinmassene ble frakta ut på traller og brukt til å lage vei.
I dag brukes den ene bunkeren, kalt Grotta på Rundhaugen, til korsang og musikkfremføringer.
Behandling av fangene
Ifølge Magne ble ikke fangene på Rundhaug direkte mishandla selv om de hadde det ganske ille. Ingen fanger ble skutt. Flere av fangevokterne, østerrikere i 50-årsalderen, var reale mot fangene i den grad de torde det.
Enkelte vakter var likevel strikse og i noen tilfeller, brutale. En gang en fange ble satt til å mure ei pipe, mista han bildet av kona og barna ut av lomma. Vakten rev bildet i biter.
En dame fra bygda som hadde strikka ullester hun ønska å gi til noen av fangene, ble avvist. Senere da en annen vakt patruljerte leiren, fikk hun lov til å levere lestene.
Kommandanten for leiren var berykta for å drive fangene hardt. Han var mislikt av både fanger og vakter.
Hjelpa fra lokalbefolkninga
Magne forteller at fangene hadde fillete klær og tresko eller «kjippsko». De frøs om vinteren som kunne ha temperaturer ned mot – 40 grader.
Bygdefolket led med de stakkars slavearbeiderne og prøvde å hjelpe dem i den grad de kunne, uten å sette sine egne eller fangenes liv i fare. Det ble strikka lester og votter, og var det mat å avse, prøvde de å lure den til dem.
Flere av de tyske vaktene lot fangene plukke opp mat bygdefolket hadde lagt i snøen.
På gården der Magne bodde, stod ei tønne med flekket, salta torsk. Her fikk fangene av og til lurt til seg fisk som de stakk under frakken og tok med seg. Magne forteller også om en skadeskutt ravn som fangene fikk tak i, vred hodet rundt på for så å steke og spise den.
Ifølge Harald Byberg fikk fanger som marsjerte forbi kjøkkenvinduet på gården deres, ofte stukket til seg mat, noe mange vakter så mellom fingrene med. Fanger ble også sendt til fjøset for å hente vann. Der fikk de ta poteter som var tenkt som krøtterfor.
Fangene viste sin takknemlighet ved å lage og gi små gaver til ungene.
Noen fanger rømte og fikk hjelp av lokalbefolkninga. Tre fanger samt en grenselos gikk på en tysk patrulje, men klarte å komme seg unna. Ingen vet hva som ble fangenes skjebne. Grenselosen kom trygt hjem.
Natt til 10.oktober 1944 klarte de 8-9 offiserene som var innelåst i stallen på Rundhaug, å rømme. De drap hønene som var i stallen ved siden av, for å ha veimat og kom seg ut av et stengt vindu. Regnvær og mørk natt hjalp dem forbi vakten. Deretter kom de seg over brua, opp Kirkesdalen og videre innover Lappskaret og til Sverige.
Fangene etter krigen
Etter krigen utveksla flere av de lokale adresser med russerfangene før de ble sendt hjem. Det kom aldri noen brev fra øst.
Mer å lese
- Lenke til artikkel Russefangane og bunkersane på Rundhaug
- Lenke til oppslaget: Forbud mot å omgås krigsfanger
- Lenke til Fangegaver
Bildegalleri
- Tysk fjellanlegg
- Beskrivelse:
Planlagt brukt som feltsykehus, men ble brukt til ammunisasjonslager og tilfluktsrom. Brukes nå som konsertlokale ved spesielle anledninger.
- Kokekar
- Beskrivelse:
Historielagets representant Frank Nygård studerer kjele etter et tysk feltkjøkken. Kjelen lå i et bekkefar ned mot Målselva.
- Skisse over tysk leir
- Beskrivelse:
Wehrmacht etablerte Lager Rundhaug i juni 1940. Her lå hovedkvarteret for den øverste militære ledelsen i Troms og Vest-Finnmark, 71. arme`korps.
Russerleiren lå i utkanten av Sandkjosmoen ved Sagelva, ikke langt fra Rundhaug hotell og ble etablert i november 1942. Ifølge tyske oversikter pr. 11.6.44 besto leiren av 46 fanger.
Kilder
- Evenstad, Svein Åge: Russefangane og bunkersane på Rundhaug. Jul i Bardu og Målselv. 2008 s. 36. Nedskrevet etter samtale med Magne Foshaug 31.05.2005.
- Harald Byberg, tidsvitne født i 1931.
- Berge, Kjell-Ragnar. 2019. Lyngenlinja -Hitlers siste skanse i Norge 1945, Lapplandsarméens krigsdagbok 1944-45. Ares forlag.
GPS-merking
Dato: 1.6.21
Kjentmann: Harald Byberg
Russerfangeleir
Leir på Rundhaug B: 69,019599 L: 18,904013
Tyske leirer
Kjentmann: Willy Karlsen fra Nordmo
SS-leir på Nordmonesset: B: 69,009868 L: 18,929560
Bilverksted på Nordmo: B: 69,010062 L:18,927399
Verksted i tysk leir i sentrum av Rundhaug: B: 69,021411 L: 18,893567