På Veltamoen ble det etablert en stor tysk leir med verksteder, brakker, feltkjøkken, bunkere, ammunisjonslagre, et stort garasjeanlegg med flere lastebiler og en fotoavdeling i Veltastua. Fangeleiren som lå ved gården Vekved på Velta, var en del av dette leirsystemet. I forbindelse med forsvaret av Bardufoss flyplass ble det bygd kanonstillinger rundt flyplassen, blant anna på Veltamoen. Tyskerne drev også øvelsesskyting mot Slepemål i retning Andsfjellet og Johaugen.

• Beliggenhet: Veltamoen
• Antall fanger: 23
• Etablert: Trolig 1943 eller 1944
• Nasjonalitet: Sovjetiske

Om leiren

Fangeleiren lå mellom gården Vekved der jordmor Johanna Velten bodde og riksvei 50. Tidsvitnet Oddvar Dahl-Thorstensen, f. 1934, husker at fangene forsvant dypt inn i skogen, men siden ingen av ungene fikk lov til å gå i skogen her, er det vanskelig å stedfeste leiren nøyaktig.

En tysk oversikt fra 1.04.45 viser at det oppholdt seg 23 fanger i Munilager Luftwaffe Nachschubkompanie, Velta.

Arbeid

Tyskerne begynte å bygge bru over Målselva fra Velta til Fredriksberg i 1944. Bygginga kan ha starta i 1943. Oddvar og de andre ungene på Velta pleide å sitte på elvebakken og se på fangene som jobba der. Brua var nesten ferdig ved krigens slutt i 1945. Den ble da revet og fjernet.

Tidsvitnet Sigmund Sivertsen f.1934 oppvokst på gården Moland (ved Haraldvollen), minnes at han daglig fulgte sin mor opp til riksvei 50 for å hente post og varer. De passerte da den tyske leiren som hovedsakelig lå der dagens Andslimoen industriområde ligger. Leirområdet var inngjerda av et høyt piggtrådgjerde med bevokta porter. Det kunne være alt fra 20 til 40 russerfanger fra leiren i Bjørnåsen som hver dag under strengt oppsyn, måtte traske ned til den tyske leiren. Fangene hadde sine arbeidsplasser omtrent der Thor Olsens betonganlegg/Storegga Betong ligger i dag. Her ble de satt i hardt arbeid knytta til den tyske aktiviteten i leiren. De jobba også med tømmerhogst og produksjon av bjørkeved.

Behandling av fangene

Ifølge Oddvar skal tyske offiserer ha stilt opp med konteinere og kjørt kjøttsuppe lagd av lokale ned til brua til fangene som jobba der. Han antok at suppa ble delt mellom fanger og tyskere. Historia forteller at tyskerne fikk lite mat siste krigsår, og at det på en gård kom noen og spurte om å få kartoffel brasen på kjøkkenet.

Oddvars bror skal ha hørt skudd inne fra skogen der fangeleiren lå. Ingen vet med sikkerhet hva som hadde skjedd.

Johan Olsborg, f. 1940, har fortalt at han og hans bror Olav, f. 1938, like etter krigens slutt i 1945 var på tur i området ned mot elva ved Olsborg. I en kjos kom de uforvarende over et lik. Senere ble de fortalt at dette var en russerfange som hadde jobba på brua ved Fredriksberg. En vakt hadde av en eller annen grunn slått til han med geværkolben slik at han havna i isvannet i vårflommen.

Sigmund og Hans Utheim f. 1942 oppvokst på gården Utheim, forteller om toget av fillete og slitne fanger fra Bjørnåsen til Veltamoen, sommer som vinter i all slags vær. Tyske fangevoktere gikk foran, på sidene og bak. Det hendte at fanger ikke klarte mer og segna om. Mishandling forkom ofte. Sigmund forteller om en fange som hadde stukket av og klart å komme seg til Moland. Han ble senere tatt og skutt. Drapet skjedde mot en stor furu på Litjegga og gjorde sterkt inntrykk på ungene da de fikk høre om hendelsen.

Hjelpa fra lokalbefolkninga

Husmødrene fra Fleskmoen og Velta laga kjøttsuppe etter slaktinga på gårdene som ble gitt til fangene ved brua.
På gården Molund fikk fangen som hadde rømt, litt mat og et par votter/lester.

Mer å lese

1. Lenke til Johan Olsborgs artikkel i Jul i Bardu og Målselv
2. Lenke til Rønning Tollefsens beskrivelse av fangetog fra Litsafronten i boka: Fra villmark til bygd 

Bildegalleri

• Våningshuset på Utheim
• Beskrivelse:

  Kilde: Gårdshistorie for Messelt, Moland, Utrapet og Utheim 2015.

• Veltastua.
• Beskrivelse:

  Bildet er tatt av tysk fotograf Johan Schubert, 1940 - 1945. Tyskerne hadde etablert seg med fotoavdeling i Veltastua.

• Postkort Fredriksberg Maanselv med Istindene.
• Beskrivelse:

  Kortet ble sendt i 1936.

• Tysk bru over Målselva 1945
• Beskrivelse:

  Ifølge Christina Fagerbergs mormor, kan det være brua tyskerne bygde over Målselva mellom Fredriksberg og Velta. Dette er ikke bekreftet.

  Brua var bygd i tre, ca 6 m bred og med 6 brukar. 8. mai 1945 gjenstod rekkverk og dekke. Etter frigjøringa ble brua revet av krigsfanger. Ved lita vassføring kan vi enda se rester av brupillarer. Fanger fra omliggende leirer var viktig arbeidskraft. Kilde: Bardufoss skolekorps. Målselvkalenderen 2001. Moen. GrafiskNord

   

• Fredriksberg under krigen
• Beskrivelse:

  Kilde: Målselv musikklags kalender 1990. Bildet er tatt under krigen, da tyskerne brukte "koopen" på Fredriksberg som komandosenter. På andre siden av elva ser vi en leir. Ute på elva har tyskerne bygd issvuller for å hindre fiendefly å lande.

Kilder

• Sigmund Sivertsen tidsvitne f. 1934
• Hans Utheim tidsvitne f. 1942
• Oddvar Dahl-Thorstensen, tidsvitne f. 1934
• Johan Olsborg, tidsvitne f.1940

GPS merking

Vi på kart