I april 1941 flytta Kommando Flughafenbereich fra Narvik til Moen og ble der til vinteren 1944-1945. Kommandoen hadde ansvaret for utbygging og drift av flybaser fra Bodø til Alta. På Høgtun etablerte Operasjon Todt (OT) en tysk leir. I Sollia hadde de hovedlager for deler til bilparken, på Buktamoen et drivstofflager og i leiren Olga ved Broderstad et stort ammunisjonslager. I området der Olsborg skole ligger i dag, lå det ved krigens slutt et tysk sanitetsmagasin. Materiellet i magasinet hadde tyskerne med seg fra Finland høsten 1944. Lapplandsarméens administrative avdeling lå på Moen fra november 1944 til 1.12.1944.

 

• Beliggenhet:   Utenlandsleirene
                       - leir Nord ved Statskog, Nedre Moen
                       - leir Mitte bak dagens bilverksted
                       - leir Süd ved Montar, Øvre Moen

• Etablert:         Trolig høsten 1942
• Antall fanger:  ca 555
• Nasjonalitet:   Fanger fra mange land i Europa

 

Om leirene

Leir Nord lå ved Statskog, Nedre Moen, leir Mitte lå bak Andersens bilverksted og leir Süd lå ved Montar, Øvre Moen. Leirene ble trolig anlagt høsten 1942.

Leirene på Moen ble på folkemunne kalt Utenlandsleirene. I slutten av mai 1945 viser en oversikt følgende antall utenlandske fanger: 396 polakker, 121 tsjekkere, 32 franskmenn, 31 jugoslavere, 10 belgiere, 6 hollendere, 4 estlendere, 2 ukrainere, 1 rumener, 1 luxenburger og 1 litauer. I tillegg 4 ukrainske kvinner, 15 hviterussiske kvinner og 1 polsk kvinne. Til sammen 625 stykker, 555 av disse i leir og 70 utenom.
I leir Nord var det flest polakker og i leir Süd flest tsjekkere.

Fangene bodde i hus bygd av kryssfinérmoduler. Det var kalde boliger om vinteren. For å isolere husene, bygde de en vidjevegg rundt huset og stampa hestemøkk og sagflis i mellomrommene.

Ifølge opplysninger fra en tysk oversikt over leirer fra 1.4.1945, skal det ha vært en fangeleir på Buktamoen med 52 fanger.

Arbeid

Ifølge tidsvitnet Ole Johnsen, f. 1929, ble fangene satt til å hogge ved i skogen i Sollia. Erik Solli, f. 1936, har også fortalt om fanger som jobba her. De bar ut stranger som ble henta av hestene på Høgtun.

Tyskerne hadde mange hestestaller i området rundt Buktamoen. De var sannsynligvis satt opp av fangene. 

Børre Fosli , f. 1940, forteller at det på Brannmoen var ei stor sag. Krigsfangenes oppgave var å hugge tømmer til saga. Almenntilstanden deres var imidlertid så dårlig at hogsten ikke gikk spesielt fort. De var i så dårlig form at det måtte to mann til for å felle ei furu om dagen.

Fanger ble satt til å bygge bro over Målselva ved Fredriksberg. Brua var nesten ferdig da krigen tok slutt. Etter frigjøringa ble den brent.

Bak telegrafen på Moen ble det støpt en nedgravd kommunikasjonsbunker/sentral. Denne hadde etter sigende direkte telefonlinje til Berlin.

I området Moen og omegn bygde fangene flere fjellanlagg. I Takelvlia er det et ferdig fjellanlegg som så vidt ble tatt i bruk som lager, før krigen sluttet. På Buktamoen fins to påbegynte tunnelinnslag. Ved den gamle hoppbakken på Moen fins to påbegynte tunnelinnslag. Og ved enden av Mølleveien finnes det et ferdig fjellanlegg. Dette anlegget ble på 70-tallet leid av det norske forsvaret. De bygde flere fjellhaller inne i fjellet, satte inn nødagregat og installerte utstyr for kommunikasjon. Det var også innredet oppholdsrom, og sivilforsvaret hadde base der en stund. På 2000-tallet ble leiekontrakten sagt opp og anlegget tilbakeført til opprinnelig eier.

Spor av fangearbeid i området Moen og omegn

Behandling av fangene

Snillvakter så mellom fingrene når fangene fikk mat av lokalbefolkninga. Børre forteller om et minne som har brent seg fast. En gang den store familien satt rundt middagsbordet, kom det inn en fange. Han hadde filler rundt føttene. Fangen tok ei sild som han spiste med hode og spor. Ungene sa at han måtte ta skinnet av, noe han ikke gjorde. Like etter kom det en tysk militær inn, mens han brølte på tysk at mannen måtte komme seg ut. Faren tenkte at fangen ville bli skutt, men det hendte ikke.

Hjelpa fra lokalbefolkninga

Lokalbefolkninga prøvde å hjelpe de tynnkledde og sultne fangene både med mat og klær. Ifølge Erik Solli samla kjerringene på gårdene inn bein og andre matrester til suppe, som ble delt ut til fangene. Tyskvakta spiste sammen med dem, men ble oppdaga og aldri sett igjen.
Børre forteller at faren hengte ut poser med mat når fangene kom etter veien. Det gikk mye i salta fisk. Fangene kom trolig fra Moen.

Fangene etter krigen

I en norsk rapport finner vi følgende fra leiren Olga: Fanger: 174. Styrke: 7. Vaktsjefen melder at 3 russere er skutt for 2 måneder siden. Likene er nå gravd opp og ligger ca. 300 meter fra leira. På likene fremgår det tydelig at russerne har vært sterkt mishandla. Russerne på Olga forlanger 6 tyskere utlevert. Disse tyskerne har visstnok meldt seg frivillig til å skyte de 3 russere. Russerne ønsker en kommisjon, som kan ta seg av spørsmålet.

Etter frigjøringa opptrådte tsjekkerne med sang og spill for å samle inn penger som skulle gå til et minnesmerke over fangene. De samla inn rundt 3000 kr som ble gitt til Målselv kommune. I 1995 ble det reist et minnesmerke og en plakett på Øvre Moen. På folkemunne blir stedet kalt Tsjekkerlunden. Olsborg skole har hatt ansvar for bekransing på 17. mai i flere år.

20. mai 1945 fikk familien til Børre takkebrev fra den tidligere fangen V. Grizen. Her takker han for at de ga mat til fangene som var i området. Familien hørte ikke mer fra Grizen etter at han ble sendt hjem til Sovjetunionen sommeren 1945.

Mer å lese

1. Lenke til Utenlandsleiren - Målselv i krigsår og fredsdager. Et 50-årsminne 1945-1995
2. Lenke til Norges største sanitetsmagasin - Målselv i krigsår og fredsdager. Et 50-årsmimme 1945-1995

Bildegalleri

Kilder

• Ole Johnsen, tidsvitne f. 1929
• Erik Solli, tidsvitne f. 1936
• Børre Fosli, tidsvitne f. 1940
• Vidkunn Haugli, lokalhistoriker f. 1939
• Haugli, Vidkunn. 1995. Målselv i krigsår og fredsdager: Et 50-årsminne 1945-1995
• Et minne om en russefange. Nye Troms. 14.mars 2013

GPS-merking

Dato: 29.10.2019
Kjentmann: Vidkunn Haugli

Vis på kart

Leir Mitte: B: 69,1312 L: 18, 6076.
Leir Süd: B: 69,1214 L: 18,617.