Leirene på Skjold

: Skrevet av Super User; Publisert 11. januar 2022

Leiren på Hinderbanen og den tyske leiren på Holmen

Tyskerne etablerte seg i tiden 1942 til 1944 med støttepunkt og 4000 mann på Skjold. Hovedleiren med kaserner og feltsykehus med leger og tannleger lå på Holmen. Depoter med all slags rasjonerte matvarer som mel, kaffe, smør, sukker og brennevin lå på Maukstadmoen. Her var det bilverksted og stasjonert kjøretøy. Ved Råvatnet var det ammunisjon-, bensin- og våpenlager. På Holt og Sæternes var det stasjonert Gestapovakter.

Siste krigsåret sørget Lager Skjold for forsyninger til Lapplandarméen. Armeen besto av 200 000 tyske kamptrenede soldater stasjonert i Finland.

400 tonn kjøtt fra husdyr som ble slaktet under nedbrenning av gårder i Finnmark og Nord-Troms ble fraktet til stort fryselager på Skjold.

Beliggenhet: En bak Utleiebygget mot fotballbanen

En på Hinderbanen

Lasarett på Hinderbanen og bunkere på Bergnesset

Etablert: 1942
Antall fanger 01.04.1945: 305 i Kriegsgefangenlasarett (Hinderbanen)

12 i Feldlasarett, motorisert, 660

190 i Lager Skjold Laz (Hinderbanen)

10 i Bäckereikompanie 602 (Bakeri)

150 i Lager 68 Skjold (v/Utleiebygget)

Nasjonalitet: Sovjetisk, jugoslavisk og polsk

Om leiren

Det var etablert 2 fangeleirer på Skjold. En bak Utleiebygget mot fotballbanen og en leir nærmere Holmen på Hinderbanen med tilhørende lasarett på ei myr mellom Fjellfroskelva og hovedveien. Til Hinderbanen kom de som var så syke og utslitte at de skulle dø. I leirbrakkene var det brisker i to høyder. Hver mann hadde til disposisjon en snau halvmeter av en brisk. Tyskerne greide å presse inn 45 – 50 mann i ei brakke beregnet på 15. Til sine tider har det nok vært inntil 80 mann i ei brakke.

Vi har valgt å benytte fangetall fra tyske rapporter datert april 1945. Her finner vi 305 pluss 12 fanger i lasarett. 190 pluss 150 i to ulike leirer og 12 fanger knyttet til et bakerikompani. Totalt 679 fanger. Tallene er ikke pålitelige. Etter frigjøringa brente tyskerne alle papirer som gjaldt lasarettet.

Etter undersøkelser i tiden 2. – 10. oktober 1946 rapporterte en norsk-sovjetisk kommisjon følgende fangetall på Skjold: 100 menn fra høsten 1942, 200 fra høsten 1944, økt til 433 mai 1945. I mai 1945 var det dessuten ca 250 mann på sykehus. Dette kan tolkes dithen at det ved freden kunne ha vært opp mot 700 fanger i leiren.

Høsten 1944 kom det mange russerfanger nordfra som knapt greide å gå. Det var ei hard tid med uvær og snøstorm. Odd Bjørklund forteller om tyske vakter som ropte Los - Los . Fanger som ikke klarte å følge med ble slått i hjel og begravd i snøfonner langs veien. Mange fikk paratyfus og tæring. En kunne se fanger bære sine syke kamerater på to bjerkestenger med teppe over.

I mai 1945 kalte den russiske leirsjefen lasarettet for Kirkegård for russiske krigsfanger. Lasarettet var en stor, 150 m2 lagerbygning. Her var syke fanger plassert opptil 3 i hver køye. Det var to ovner, men mangel på brensel gjorde at det ble kaldt og fuktig. Istapper dannet seg i taket og det dryppet stadig.

Forholdene var enda verre i to betongbunkere som var tilholdssted for 51 tuberkuløse fanger. Bunkerne lå på Bergnesset ikke langt fra lasarettet. Her så de lyset gjennom taket og den delen av veggen som var over jorda. Vannet hadde stått opptil 60 cm høyt og de underste køyene var ikke i bruk.

Arbeid

Arbeidstiden i leiren var ti timer, fra klokka 07 – 17. Fangene ble i hovedsak benyttet som slavearbeidere i skogen.

Den norsk-sovjetiske rapporten sier at fangene bygde brakker og lagre samt arbeidet i tyske lagre. Tysk rapport forteller at det våren 1945 arbeidet 10 fanger i Bäckereikompanie 602.

Hjelpa fra lokalbefolkninga

Matrasjonen var bestemt til 1 brød som skulle deles på fra 5 til 8 personer. I tillegg ble det gitt 1 liter suppe til middag og kaffe til frokost. Straff som berøvet matrasjonen var vanlig.

Ordfører og handelsmann Bjarne Haug var nabo til leiren. Fra leiren ble opprettet i 1942 hjalp han fangene. Når russerne var ute på arbeid var det anledning til å stikke til dem mat, særlig fisk, sild og potet. Til lasarettet var det kun mulig å kaste varer over piggtrådgjerdet.

Den tyske plasskommandanten hadde tømmerhytte oppe på Fjellfroskhaugen også kalt Bruhaugen, bak dagens Vårheim Jern og Motor AS. Ottar Dørum (1926-2022) fortalte i 2017 at sjefen for tyskerne var en mer human type som lot lokalbefolkningen hjelpe fangene.

Astrid Lund, gift Berglund (1924 – 2022), vokste opp på gården Bjørgan, ca 1 km fra brua over Fjellfroskelva mot Holt, forteller om en dag hun var på handel på Haug og stjal brød fra hengeren til en tysk bil på vei over brua fra bakeriet. Brødet ble kastet over gjerdet til fangene. Faren Leiv Bjerkeng Lund likte det ikke og ga henne en skikkelig reprimande. Det var ikke lov å gi fangene mat, heller ikke å stjele. Handlingen kunne føre til at han som far også ble straffet.

Odd Bjørklund forteller om russerfanger som klippet hull i piggtrådgjerdet rundt leiren og kom seg ut. Disse måtte gjemmes forsvarlig for rassia som kom umiddelbart. Før de i nattemørket fikk los forbi vakter og over elver måtte de utstyres med klær og mat.

Odd forteller også at den tyske forvalteren på lasarettet fikk adskillig med mat på gårdene til de syke. Ikke noe av dette kom de syke til gode. Derimot gjorde østeriske vakter sammen med grupper på 10 – 12 fanger seg runder på gårdene for å få mat. Det var stor medfølelse og menneskelighet hos bygdefolket, og ingen gikk tomhendte fra husene.

Når Odd fikk vite om tortur og mishandling i de to leirene, fortalte han den tyske sjefen om urettferdighetene og reddet flere fra tortur og fengsel. Rett skal være rett, var sjefens svar.

Fangene etter krigen

Ved frigjøringa ryddet tyskerne lasarettet da fangene fikk flytte til det tyske feltlasarettet på Holmen. Dette gjaldt også bunkerne på Bergnesset som ble fylt og jevnet med jorden, et tydelig tegn på at lasarettene var for mye for tysk samvittighet. Odd Bjørklund forteller at det ble funnet levende skjeletter i bunkerne. De lå bare og ventet på døden.

Simon Bjørklund (1956-dd) fortalte i 2017 at hans far Odd Bjørklund hadde kontakt med russere etter krigen, sendte hvert år nyttårshilsen, brev og kort, til sine adresser i Russland. Som fanger hadde de lest hilsningene, men fikk ikke mulighet til å svare. Den kalde krigen (1945-1990) satte en stopper for kontakten. I 1953 var Stalintida over og Krustsjov overtok makta. Etter 12 år (1941-1953) slapp fangene endelig fri og Odd fikk endelig svar.

Odd fikk invitasjon til å besøke Russland, og i 1963 møtte flere av øverbygdfangene opp for å møte han på flyplassen i Moskva. I fem uker ble han guidet av sine fangevenner til Volgograd, Rostow, Svartehavet, Kaukasus, Jalta, Kiev og Leningrad.

En av fangene Vasilij Rjavolov, kom til Øverbygd på gjenvisitt i 1990. Han fortalte: I juli 1945 ble vi transportert fra Øverbygd og sendt med båten MY Stella Polaris fra Sørreisa til Murmansk. Her fikk de et brutalt møte med bevæpnede vakter. Fangene fra øverbygdleirene ble videre lastet i kuvogner og sendt med tog fra Murmansk til slaveleirer i Sibir, bak Uralfjellene. Mange sovjetiske fanger ønsket ikke å bli hjemsendt. Mange hatet Stalinstyret i hjemlandet og visste at de ville bli sendt til slaveleir i Sibir eller skutt. Å ha blitt tatt til fange, overgi seg til fienden, var det samme som å desertere og ble av Stalin betraktet som høyforræderi. Tyskvennlige fanger kom så vidt inn på russisk jord. Der ble de skutt.

Han kunne ikke få rost lokalsamfunnet nok. Det var matbitene fra de lokale som berget livet. Etter frigjøringa ropte alle: Kom inn og få kaffe!

Mer å lese

Bildegalleri

Tysk mannskapsmesse på Holmen.
Beskrivelse:
Opprydding etter krigen.

Bildet skal være tatt av svensk fotograf 17. mai 1945.

Fanger i leiren på Skjold
Beskrivelse:
Fangene feirer friheten våren 1945.

Bildet skal være tatt av svensk fotograf 17. mai 1945.

Leiren på Hinderbanen og den tyske leiren på Holmen
Beskrivelse:
I forgrunnen ser vi feltlasarettet i leiren for russiske krigsfanger. I bakgrunnen sees det fine lasarettet tyskerne hadde innrettet for sine egne syke og sårede. Leiren lå ved Fjellfroskelva. Bak vises fjellet Hattavarre.

Bildet skal være tatt av svensk fotograf 17. mai 1945.

Utdrag fra boka "Soldaten som tapte freden" 1988.
Beskrivelse:
I boka forteller helsesøster Louise fra Tromsø om de forferdelige forholdene russerfangene levde under.

Odd Bjørklund og Vassili Rjabolov
Beskrivelse:
Russerfangen Vassili Rjabolov besøkte sin venn Odd Bjørklund i Øverbygd i 1990.

Den største lasarettbrakka
Beskrivelse:
Brakka huset russiske leger, diakoner og sykepleiere. Bildet viser forholdene i leiren. Til tider sto vannet over gulvet.

Lasarettbrakker
Beskrivelse:
Lasarettbrakker på Hinderbanen.

Utedo i

Fangebrakke
Beskrivelse:
Brakke i feltlasarettet. på Hinderbanen. Brakka var åttekantete og bygd for 15 fanger i hver.

Lasarettet i den tyske hovedleiren på Holmen

Lasarettet i den tyske hovedleiren på Holmen
Beskrivelse:
Lasarettet for de tyske syke og sårede. Dette var en stor lagerbygning på 150 m²

Bunker for tuberkuløse fanger
Beskrivelse:
Bunkeren var en fuktig jordhule hvor det til tider sto vann på gulvet og hang istapper fra taket. Bunkeren huset inntill 150 syke i køyer med plass til tre i hver, og ble i 1945 kalt "Tuberkulosehjemmet".

Kilder

https://www.aftenposten.no/norge/i/QMWyQ/festung-norwegen-kamp-eller-kapitulasjon Nedlastet 20.04.2022
http://www.malselvhistorielag.no/index.php/bibliotek/odd-bjorklunds-samlinger Nedlastet 20.04.2022
Simon Bjørklund født 1955. Odd Bjørklunds sønn
Ottar Dørum, tidsvitne født i 1926
Astrid Berglund, tidsvitne født i 1924
Aud Brustad, tidsvitne født 1937
Leif Haug, kjentmann ved GPS-merking
Nøstdal, Kari. (1988). Soldaten som tapte freden. Biografien om krigshelten Ludvig Aarhaug. Oslo: Tiden Norsk Forlag