Operasjon Asfalt hadde sitt utgangspunkt i frykten generalstaben i Forsvaret hadde for at Sovjetunionen skulle benytte de sovjetiske gravstedene i nord i spionasje og etterretningsvirksomhet. Sovjetunionen hadde i 1946 en avtale med Norge om stell av og tilsyn med gravstedene. Men da det viste seg at sovjetiske delegasjoner hadde til hensikt å inspisere gravstedene som lå nært militære installasjoner, gikk alarmen. Norge var nå blitt medlem av NATO og Sovjetunionen var ikke lenger alliert, men sett på som en trussel. Forsvarsdepartementet besluttet i juni 1951 at de 8084 sovjetiske fangelikene i 88 graver skulle flyttes til en massegrav.
Alle gravlagte russerfanger gravlagt i Nord-Norge ble i løpet av 1951-1953 besluttet oppgravd og flyttet til en stor fellesgrav på Tjøtta i Nordland. Ordet asfalt skriver seg fra Statens vegvesens asfaltsekker, papirsekker impregnert med asfalt, ugjennomtrengelig for vann, som regjeringen benyttet seg av ved transporten av likrestene. I Nord-Norge ble det noen steder organisert protestaksjoner mot oppgravingene. Dette skjedde også på Skjold.
Likrestene på gravplassen på Rustahøgda der Bardufoss videregående skole ligger i dag, ble gravd opp i likhet med lik gravlagt andre steder i Målselv kommune. Operasjon Asfalt ble oppfattet som en uverdig og makaber handling som bidro til en minneødeleggende prosess.
Operasjon Asfalt - da krigsgraver ble storpolitikk (YouTube/Nasjonalbiblioteket)
Mer å lese
- Lenke til NRK Den store norske kirkegårdskrigen.
- Faksimile Nordlys 12.12.2015. 8000 lik ble gravd opp og fraktet vekk
- Operasjon Asfalt - 8000 lik gravd opp - Nordlys 12. desember 2016.pdf
- Operasjon Asfalt - Store utfordringer - Nordlys 12. desember 2016.pdf
- Operasjon Asfalt - da krigsgraver ble storpolitikk (YouTube/Nasjonalbiblioteket)